Goodbye 2017, Welcome 2018

Tudelu. 

Da var 2017 ved veis ende, og det er på tide å si farvel og ønske det nye året velkommen. Jeg håper at 2018 blir et bedre år med flere positive og lærerike opplevelser. Jeg håper også at selv ved utfordringer og vanskeligheter, at man kommer sterkere ut av det med et løftet blikk. Jeg håper at 2018 skal bli året hvor jeg blir frisk og kan begynne å leve livet mitt, igjen. Jeg håper det blir et år uten misunnelse, negativitet og konflikter. Men mest av alt håper jeg å få gjøre det meste ut av det nye året som mulig.

Det er ingen hemmelighet at dette året har vært utrolig tøft og utfordrende. Det har vært preget av mye sykdom, sykehusbesøk, turer på akuttmottaket og ambulanse-turer. Jeg prøve å jobbe, men det gikk ikke så bra. Jeg har pushet meg selv for mye, og prøvd så hardt for å ikke være bare "den nyresyke jenta". Men nå er det jo en gang slik at jeg er faktisk "den nyresyke jenta", og jeg må enten jeg liker det eller ikke forholde meg til det faktum. Og jeg må også innfinne meg i at jeg må ta hensyn til at jeg er syk og ta hensyn til hva kroppen min tåler. Det har tatt lang tid før jeg faktisk ville innrømme at jeg er syk. For lang tid. Og det måtte en skikkelig smell og ambulanse-tur til akutten til før jeg innså at jeg faktisk er veldig syk. Så nå prøver jeg så godt jeg kan å leve så godt som jeg kan i forhold til situasjonen jeg er i. Det er til tider utrolig vanskelig og tøft, og det er mange begrensninger å forholde seg til. Men jeg trøster meg med det at ting vil bli bedre etterhvert. 

Men nå er det jo også sånn at jeg er faktisk ikke bare "den nyresyke jenta". Jeg er så mye mer enn det, selv om det ikke føles sånn ut. Jeg er en datter, en søster, en samboer, en svigerdatter, en svigersøster, en student og ja - en helt vanlig jente med drømmer og ambisjoner. Jeg er faktisk ikke bare syk. Så i det nye året håper jeg at jeg får muligheten til å gjøre mer, oppleve mer og lære mer. 2018 blir det året hvor jeg skal utfordre meg selv både mentalt og fysisk, og forhåpentligvis vokse mer som person - bli sterkere, tøffere, modigere og bedre. Men jeg vil også bli flinkere til å ta hensyn til meg selv og kroppen min, og ikke føle skyld i at jeg er syk. Jeg må også lære meg til å ikke få dårlig samvittighet av å være den som er syk og som folk må ta hensyn til. Men det er ikke så lett... Det er vel sånn mange som er syke tenker, tror jeg... At de føler at de er en byrde for de rundt, og de får raskt dårlig samvittighet hvis man må ta hensyn til de hele tiden. Det er jo selvfølgelig ingen grunn til å få dårlig samvittighet, men sånn er det.. Uansett, tilslutt håper jeg at formen blir så pass bra at jeg klarer å nyte det nye året så mye som jeg bare kan. Og jeg håper at det nye året bringer med seg mer positive ting. 

Jeg elsker tanken på at vi nå har et helt nytt år foran oss. Det symboliserer på mange måter en ny start. Det er også en veldig fin anledning til å tenke og reflektere over livet man har hatt, og hvordan man vil at livet skal være. Man får muligheten til å forandre på ting, og til å se tilbake på året som har gått. Jeg er ikke den personen som setter seg nyttårsforsett, for det funker bare et par uker og så er man tilbake i gamle vaner. Men jeg setter meg jo noen mål som jeg vil gjennomføre i løpet av det nye året som for eksempel å leve bedre og ta vare på de rundt meg. Det største målet er jo uten tvil å få en ny nyre - men vi får jo se. Det er jo ikke akkurat noe jeg kan kontrollere. Jeg er uansett utrolig takknemlig for all hjelp som jeg har fått både fra sykehuset og fra de rundt meg. Jeg har fått så utrolig mye hjelp, støtte og trøst, og jeg føler meg så utrolig heldig. Til tross for at jeg er syk og ikke kan gjøre stort annet enn å ligge hjemme for tiden, så er tanken på at jeg har Richard og familien rundt meg det som holder meg oppe. Jeg vil takke spesielt Richard for å være den han er, for å være en utrolig snill og god kjæreste som tar så godt vare på meg, både i vonde og gode perioder. Jeg vet at jeg kan være utfordrende til tider, og også negativ og deprimert, men måten som han takler det på er helt fantastisk. Så Richard, tusen tusen tusen takk for at du er den du er og for at du elsker meg til tross for all negativitet og sykdom som har preget oss dette året. Og også takk til svigermor og svigersøstrene mine for å ha gitt meg mye glede og positivitet - dere er gull verdt! 

Vel, nå skal jeg avslutte og se om jeg ikke skal ordne meg hvertfall litt selv om vi ikke skal gjøre noe stort ut av dagen. Håper dere får en trygg, fin og hyggelig feiring, og at starten på det nye året blir bra. 

Jeg vil ønske dere alle et godt nyttår! 

- E. 

30.desember

Tjohei. 

Da var det allerede dagen før nyttårsaften, og vi tar ting helt med ro. Jeg sitter nå halvveis i dialysen, siden jeg ikke tok den i natt fordi jeg ville sove i senga. Dialysemaskinen står nå i stua, siden jeg har tilbragt de siste nettene der på grunn av den dårlige formen min. Og siden det er veldig viktig at jeg tar dialysen, så måtte jeg koble meg til i dag på dagen. Den er ferdig sånn ca ved 8 - 9 tiden, og så er det et par timers pause før jeg må koble meg til igjen for nattens behandling. Vel, må man så må man... Influensaen har roet seg en del, jeg er fremdeles noe tett og litt ranglete. Men ellers så er formen sånn passe. Magen er jo selvfølgelig fremdeles trøblete, så doen er fremdeles en av mine "beste" venner for tiden. Så de planene vi hadde for i morgen blir det ikke noe av, dessverre - noe jeg synes er utrolig kjipt fordi jeg hadde som sagt gleda meg skikkelig til det. Men helsa må komme først. Men vi skal nok klare å få det hyggelig her for det, for vi har tenkt å lage god middag og kose oss med noe godt i glasset og noen gode filmer på tv. Kanskje vi også skal dra ut å se på fyrverkeri også, om formen tillater det. Vi får se! 

Jeg har uansett klart å gjøre unna noe husarbeid selv om jeg har vært tilkoblet dialysen, også. Jeg er nå nesten ferdig med all klesvask, så det er jo veldig deilig. Ellers så skal Richard ta resten av husarbeidet, siden det er begrenset for hvor langt jeg kan bevege meg ned dialyse-slangen. Nå skal jeg uansett prøve å studere litt igjen for å få resten av dialyse-tiden til å gå litt raskere... Bortsett fra det, så har jeg nå fått ta en liten titt på sitatsjekken til artikkelen som skal komme i løpet av januar - og det så veldig bra ut. Så jeg gleder meg veldig til å se det ferdige resultatet. Jeg er jo selvfølgelig også veldig spent å se oss i et blad som alle i Norge kan lese, så det er jo litt skummelt også. Men jeg tenker at det skal gå bra. 

Nå skal jeg hvertfall se litt mer på film, og så deretter gjøre litt studier. 

- E. 

noen høydepunkt fra året 2017

Hei. 

Da er tiden inne for å ta et lite tilbakeblikk på året som vi nå er i ferd med å legge bak oss. Dette året har jo som de fleste av dere har skjønt vært preget av mye utfordringer og tøffe situasjoner. Jeg har vært innlagt en del på sykehuset, jeg har vært flere ganger på legevakten, jeg har blitt kjørt i hui og hast til sykehus i ambulanse, jeg har vært alvorlig og livstruende syk. Ellers har jeg også vært veldig mye dårlig, spesielt det siste halvåret, noe som også har preget bloggen. Men til tross for alt det, så har jeg jo også hatt et veldig bra år. Og det er takket være min fantastiske samboer, og hans familie. De har tatt så godt vare på meg og støttet meg så mye at jeg har ikke ord. De har gitt meg så mye glede og positivitet, og de har alltid vært der. Så jeg er utrolig takknemlig for all hjelp og støtte som jeg har fått fra dem - er så glad for at jeg har de!

Ellers så har jeg jo prøvd å kommet meg ut på ulike ting, som å stå på skøyter, ski, prøvd å padle kano (noe som ikke gikk så bra) og ellers vært med sviger-familien på ulike små eventyr og begivenheter. Så selv om formen er og har vært så mye på bånn, så har jeg også hatt mye glede dette året. Og jeg håper at 2018 bringer med seg MYE, MYE MER positive og fine ting. Jeg håper jo selvfølgelig at 2018 blir det året hvor jeg får en ny nyre og dermed kan starte på nytt med livet mitt. Samtidig håper jeg at jeg består eksamen i Helsefagabreider-faget med relativt gode karakterer. Jeg håper også at 2018 er det året hvor jeg så smått kan begynne å jobbe, igjen. Og ellers håper jeg at det bringer med seg flere eventyr og opplevelser som vi kan ta med oss videre i fremtiden. 

Uansett, her er noen bilder fra året som har gått. 

    
Året begynte med det jeg vil påstå som den aller største og fineste begivenheten - nemlig at Richard fridde til meg. Den 3.januar 2017 ble vi forlovet, og det har vært et utrolig fint år sammen med ham. 

 


Toto-konsert med min kjære - dette var en julegave fra meg til Richard. Man kan trygt si at det var èn stk mann som brått ble en liten gutt igjen, og som ble veldig glad. Dette var også en skikkelig bra konsert, så pass bra at vi skal på nok en Toto-konsert i februar 2018, om formen min tillater det da, selvfølgelig.  

 
Her på et koselig gårdsbesøk i lokalområdet. Kjempekoselig! 


Her fra da vi var i Trysil på hytte-tur med svigerfamilien. Det var også veldig koselig!  

 
Her prøvde vi ansikts-maske. Bare et morsomt tilbakeblikk på hvor moro vi kan ha det sammen. 

 
Vi var veldig glad i å gå på skøyter i fjor vinter. Her fra en av flere turer på skøyter. 



Litt skrytebilde av tilbakemeldinger på innleveringer som jeg har levert inn i løpet av året. 


Pusekatt. 


Pepe! 


Her på en liten sammenkomst hos svigerfamilien. 


17.mai! 


En utflukt med kjæresten. 


Meeko. 


Trampe og Meeko. 


Otta-Martna'n! 


Otta Martna'n! 


Kliss-klass bilde med Richard. 


Bilde av meg der jeg endelig orka å stelle meg etter flere uker i pysj og uten sminke. 


Fra da Richard var ute på padle-tur og jeg slappet av og studerte. 

GOD NYTTÅR!! - når den tid kommer. 

- E. 

kan jeg få livet mitt tilbake snart?

ENDELIG er det noen som tar tak i dette problemet som jeg har hatt i så mange uker nå! Etter å ha tatt en ganske sur telefon til sykehuset, og til min faste sykepleier, så tok hun tak i det. Siden det fremdeles er jul, og mange leger har fri, ble vi enige om å ta en ordentlig sjekk på det på tirsdag da jeg likevel skal dit på kontroll. Hun forstod veldig godt problemstillingen min, og vi la en plan på hva vi har tenkt å gjøre med det. Jeg skal uansett være litt forsiktig med hva jeg spiser de neste dagene, og prøve å unngå for fet og for vanskelig mat. Hvis det blir verre igjen, så skal jeg ta kontakt med legevakt. Jeg tror ikke at det blir noe særlig verre, for det har liksom vært ganske "stabilt" de siste dagene. Men dog alikevel, så er det likevel ofte nok at det er frustrerende og hemmende. Hvis det fortsetter sånn de neste dagene, så blir det ikke noen nyttårsfeiring på meg - igjen. Og det synes jeg er så utrolig kjipt, fordi jeg har gledet meg til denne nyttårsfeiringen i flere måneder, siden vi planla det. Og så er det så forbanna typisk (unnskyld ordvalget, men jeg er skikkelig lei meg) at jeg da skal bli syk, ikke bare av èn infeksjon, men av influensa, også! Argh... Kan jeg ikke bare få en ny nyre nå, og bli bedre?! Altså, jeg vil jo fremdeles ha dårlig immunforsvar etter transplantasjonen på grunn av immundempende medisiner, men altså... Det blir vel så mye bedre enn å leve slik som nå?? Jeg har nesten ikke vært utenfor døra på flere måneder! Jeg har innimellom turt å ta sjansen på å dra til svigerfamilien i Son, men utenom det så har det vært veldig dårlig med å komme seg ut av huset. Og jeg er så lei, frustrert og sint. Hva slags liv er dette? Å ligge på sofaen dag ut og dag inn, og se på Netflix? Det er da faen meg ikke noe liv! Det å være redd for å gå ut av døra fordi man er redd for å bli sjuk så fort man går ut... Det at man ikke kan planlegge ting fordi da skal du være sikker på at man blir syk. Altså... uff! Dette er ikke gøy. Jeg hadde en relativt bra livskvalitet, jeg, helt frem til siste halvåret i år. Jeg kunne tillate meg å gå en tur på senteret hvis jeg ville/orket, jeg kunne gå en tur, jeg kunne til en viss grad planlegge ting og jeg kunne bli med kjæresten min ut på små eventyr uten å hele tiden tenke "er jeg egentlig i form til det?" eller "jeg kan ikke fordi jeg blir sikkert dårlig"

Nå er det så mye dritt, og så mye komplikasjoner i forhold til denne rævva sykdommen, at jeg blir nesten gal. Jeg skulle bare ønske jeg kunne spole frem til en god stund etter transplantasjonen - til når jeg er i såpass god form at jeg kan leve det livet jeg vil, igjen. Men jeg er redd jeg må vente en god stund før den tid kommer... Hvis jeg ikke går på veggen før den tid, da.. 

Uansett, håper du har en bedre dag enn det jeg har. 

- E. 

29.desember

Tudelu. 

Da var frøkna endelig i litt bedre form, og føler for å kunne gjøre noe annet enn å bare ligge rett ut i sofaen under dyna. Jeg sliter jo med litt små-feber ennå, og hoste og sånn, men jeg klarer iallefall å fungere. Men jeg har jo også fått et lite tilbakefall med mage-infeksjonen også, så denne frøkna er ganske så frustrert for tiden. For når jeg da ringer sykehuset får jeg bare beskjed om å "være tålmodig" og "prøve å spise mat som er godt for magen". Men altså, når dette ikke har funket på snart åtte uker - hva er vitsen da? Skal jeg måtte gå sånn i evigheter før det blir gjort noen tiltak? Det er jo tross alt på grunn av at jeg var innlagt på sykehuset at jeg først fikk denne infeksjonen...  Så jeg føler meg litt oversett, kan man kanskje si. For det virker som om de ikke tar det helt seriøst, og bare feier det unna. Altså, alle kan være enige i det at det er fryktelig frustrerende å ha en mage-infeksjon som gjør at du ofte ikke får sove om natten fordi du må på do nesten HELE tiden, og på dagtid likeså. Man får jo ikke utnyttet den livskvaliteten man har igjen når det er sånn! Jeg har gått sånn i ÅTTE UKER! Og julekvelden ble jo også preget av denne infeksjonen, og jeg er helt sikker på at nyttårsaften også blir ødelagt av denne - kjenner jeg kroppen min rett. Men nå skal jeg uansett ringe sykehuset IGJEN for ørtende gang, og klage på lite oppfølging og råd i forhold til denne infeksjonen. For det er jo ikke riktig at noen skal måtte gå sånn i mange, mange uker! Nei, nå får de jammen meg se til å gjøre noe med dette. 

Uansett, så har jeg ikke store planer for dagen. Det kan hende at hvis formen er bra nok at vi drar på senteret etterpå for å se om det er noen klær på salg.. Fordi jeg har så mye klær som ikke passer meg lengre, så det hadde vært fint å ha klær som faktisk sitter på, og ikke bare henger på. Men vi får se.. Nå skal jeg uansett lage meg rista loff, siden det er det eneste magen min tåler for tiden, og banan til frokost. Og så skal jeg ta en sur telefon til sykehuset! 

Håper du har en fortsatt fin romjul! 

- E. 

lite fresh

Tudelu, og god morgen. 

Ja, det er veldig tidlig, og grunnen til at jeg er våken er feber og hoste/sår hals. Så for å få sove igjen, så må jeg ta et par Paracet. Men jeg merker jo det at jeg har sluppet unna den verste influensaen, for nå begynner symptomene og letne litt. Eller så er det Paraceten som virkelig gjør en god jobb, ikke vet jeg. Men jeg tror iallefall at jeg har fått en mild form for influensa, så jeg ser meg selv heldig sånn sett. Jeg sliter også ennå med den helsikes mage-greia, så man kan vel si at jeg ikke føler meg akkurat så veldig "fresh" for tiden... Det går jo lengre og lengre tid mellom den mage-greia, men like frustrerende er det jo hver gang. 

Uansett, nå skal jeg proppe i meg litt mer Paracet, gå på do den neste timen og deretter håper jeg på å få sove litt igjen. For fy, hvor sliten jeg er... 

- E. 

The flu

Tjohei. 

Ja, da var influensaen i hus for fullt - jippi! Til tross for at jeg har tatt influensavaksinen i år, så har jeg klart å få det, likevel. Jaja, jeg får få poeng for å ta forhåndsregler da, iallefall. Uansett, frøkna har sovet skikkelig dårlig i natt pga feber, rennende nese, hoste og vondt i hele kroppen. Og så fant jeg ut at vi ikke hadde noen Paracet i huset, så stakkars Richard stod opp kl 5 i dag tidlig for å dra og kjøpe det til meg. Ja, han er utrolig snill! Så rundt halv 6 klarte jeg å slappe av, og sovnet heldigvis etterhvert. Nå har jeg nettopp våknet, eller... Så våken som man kan være, egentlig, og skal lage meg noe ingefær-te i håp om at det lindrer litt i halsen. Jeg vil ikke være for raus med Paraceten, siden jeg har vært litt for avhengig av den før i tiden, noe som ikke er bra for virkningen slutter å funke hvis man tar for mye i en lengre periode. Så det taes kun når jeg har skikkelig vondt, eller når jeg trenger å få sove. Jeg har jo også snakket med sykehuset igjen i dag, og fått beskjed om å holde meg i ro og hvile så mye som mulig. Hvis det blir verre, eller jeg får skikkelig feber, så må jeg inn til sykehuset. Så vi får håpe at det ikke skjer. 

Uansett, nå skal jeg lage meg litt te og så bare slenge meg rett ut under dyna igjen. 

Sjallabajs, og hold deg frisk. 

- E. 

"når skal du bli frisk (eller friskere), egentlig?"

Tudelu. 

Håper du har og har hatt en fin 2.juledag så langt. Her i huset har det vært en helt avslappende dag med serier av ulike slag. Jeg ser jo selvfølgelig på Outlander, og har også fått Richard til å bli interessert, noe jeg ikke trodde jeg skulle få til. Så når jeg har runda serien nok en gang, så skal jeg begynne på nytt igjen sammen med Richard, slik at han får med seg hele sammenhengen. Så det gleder jeg meg til - jeg har jo ikke noe imot å se det en tredje gang! Det er jo tross alt ca et år til neste sesong kommer, så da får man bare smøre seg med tålmodighet og se på gamle episoder i mellomtiden.

Men bortsett fra det, så er formen til denne frøkna blitt dårligere - igjen. Ja, jeg vet... Du tenker sikkert: "Når er det du IKKE er "ikke i form"?!" Vel, det spørsmålet har jeg stilt meg selv tusen ganger den siste tiden, de siste ukene, faktisk. Det er jo det klassiske som har vært de siste sju ukene - magetrøbbel... Og så tror jeg at jeg har fått sneven av influensaen - men jeg er ikke helt sikker ennå. Det er noen typiske influensa-tegn som viser seg, men det har ikke slått helt ut ennå, så jeg håper at jeg slipper unna en skikkelig omgang. For får jeg det, så er det rett inn på sykehuset igjen - og det har jeg svært lite lyst til, spesielt nå som jeg har denne andre infeksjonen som jeg fikk nettopp på sykehuset... Jeg har jo tatt influensa-vaksinen i år, men det hadde svigermor gjort også, men hun ble jo skikkelig syk... Så jeg krysser alt jeg har av fingre og tær, og håpe på at jeg slipper unna. Jeg får uansett bare passe på å drikke nok - men ikke for mye på grunn av drikkerestriksjoner. Men på den andre siden, så trekker dialysen mindre væske nå, vekten er 45kg og jeg er utrolig slapp og ør i hodet OG kjempetørst, så det er et tegn på at jeg begynner å bli dehydrert, hvis jeg skal tro sykehuset. Jeg snakket med sykehuset i sted på grunn av frustrasjon med tanke på magen og generelt formen som den er nå. Men legene har jo jule-fri de også, så jeg må vente til i morgen før jeg får snakket med de om situasjonen min. Jeg synes jo det er frustrerende, men samtidig så må jo de få feire jul og sånn de, også. Så da får jeg bare bite sammen tennene, og håpe at symptomene ikke blir verre i kveld, i natt og i morgen.

Jeg må jo si at det er forferdelig kjipt og utrolig frustrerende å være syk i en høytid som dette. Man får jo ikke nytt ting på samme måte, og man må ta ekstra hensyn som man ellers ikke hadde trengt. Så jeg lengter etter en høytid hvor jeg er frisk og uten disse bekymringene. Men hvem vet... Kanskje jeg om et år fra nå har tidenes beste jul med en ny og frisk nyre? Jeg håper det.... Virkelig.

Uansett, nå skal jeg temme skrivekløen min og prøve å slappe av litt. Håper du og dine fortsatt får en fin jul og et godt nyttår! Ta vare på hverandre og sett pris på det dere har. Ikke kast bort tid og energi på å være misfornøyd eller ta ting for gitt. Det er så unødvendig, spesielt nå. 

- E. 

home again

Tudelu. 

Ja, da var vi vel hjemme igjen, og har fått pakket ut gaver og stæsj fra jula. Nå sitter jeg i kosedressen min og koser meg med Outlander nok en gang. I morgen skal jeg rydde ut det vi hadde med til Son, ta litt oppvask, klesvask og rydde litt. Deretter så vil jeg også begynne såvidt på en innlevering, om jeg finner ut at jeg fremdeles vil det i morgen. Utenom det så har vi ikke noen spesielle planer før nyttårsaften da vi etter planen skal feire med en kompis og flere andre. Richard skal på jobb igjen på onsdag, og jeg får vel en ny levering med dialyse-utstyr på torsdag. Ellers så blir det vel bare å gjøre noe småtteri her hjemme, studere litt og prøve å bli så frisk som mulig til helgen igjen. Eller, formen er jo blitt mye bedre enn den var bare for et par uker siden. Men jeg merker jo at det er litt "rester" igjen, om man kan si det slik. Men jeg er fornøyd så lenge det er tegn til at det blir bedre. Men jeg må jo også si at jeg synes det er utrolig frustrerende at man kan få sånne irriterende og ikke minst unødvendige infeksjoner når man har vært innlagt på et sykehus. Altså, man blir jo innlagt der for en grunn og det er jo for å bli frisk og for å få hjelp. Da er jo det siste man vil ha en sånn infeksjon... Samtidig så skjønner jeg jo også at det er mange mennesker der, og det da er ekstra større sjanse for at det er ekstra basselusker i sving, men da må jo også alle være mer bevisst på å hindre smitte ved å vaske hender ofte og sånt. Jeg er uansett veldig frustrert på grunn av dette, fordi jeg har nå gått rundt med denne frustrerende infeksjonen i ca 6 uker. Og det har vært 6 laaaaange uker. Men nå satser jeg på at det nærmer seg slutten, så jeg krysser alt jeg har. 

Men nå skal jeg fortsette å se på Outlander, og så skal jeg gjøre klar maskinen for nattens behandling. 

God natt! 

- E. 

god jul

Tudelu! 

Og vel overstått med juleaften. Håper du har hatt en fin og hyggelig kveld med masse god mat og drikke, gaver og ikke minst godt selskap. Her har vi hatt en veldig hyggelig jul med familien til Richard, og vi har kost oss masse. Det ble servert ribbe, pinnekjøtt, kålerabistappe, medisterkaker, julepølser, surkål, rosenkål, gulerøtter, saus og ja - alt som tilhører den tradisjonelle julemiddagen. Til dessert ble det selvfølgelig karamell-pudding, riskrem og moltekrem. Men selvfølgelig denne dagen så ble det to stk som ble dårlige, svigermor med influensa og jeg fikk et lite tilbakefall med mage-infeksjon. Så for svigermor ble Ibux redningen, og jeg gikk i shuttle-trafikk frem og tilbake mellom stuen og toalettet - det var jo kjempegøy mens de andre sitter og koser seg med julemiddag... Men til tross for dette, så fikk vi alle en hyggelig kveld. Richard og jeg fikk noen fine gaver sammen, og noen hver for oss. Det jeg ble aller mest fornøyd (eller, nei.. jeg ble veldig fornøyd med alt) med er en skikkelig fluffy, god og søt pysj som vi fikk alle jentene, og så fikk jeg et super-søtt armbånd av svigermor. Jeg merker jo det at jo eldre jeg blir, jo mindre skal til for at jeg blir glad når det kommer til gaver. Altså, la meg omformulere meg: Jeg fokuserer ikke på å få de største, fineste og dyreste gavene. Den minste ting kan bety så mye mer enn en dyr gave, liksom... Jeg tror du skjønner hva jeg mener! En liten ting kan ha en større betydning enn en stor og dyr ting, da. Der fikk jeg frem det jeg mente, haha! Er vel litt i juletåke, tror jeg! Jeg fikk også tilabakemelding på den siste innleveringen som jeg leverte inn rett før jul, og den fikk jeg 5+ på - så jeg er veldig fornøyd med det! 

Nå er jeg derimot litt usikker på hvor lenge vi skal være her i Son. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å være til i morgen, men nå er vi litt usikre. Men uansett, planene for resten av jula er jo bare å slappe av og nyte kvalitetstiden sammen med hverandre. Rett og slett bare sette pris på det vi har og de vi har rundt oss. Til nyttår så er planen å dra på nyttårs-fest hos en kompis, så jeg håper virkelig at formen ikke tuller til igjen da. Det er liksom så typisk at formen blir dårlig når det er et eller annet som skal skje. Bare se på gårsdagen.... Men asså, jeg får bare ta tiden som den kommer og gjøre det beste ut av det. Så gleder vi oss til nyåret, for da kommer julegaven vår til hverandre - vi har spart og spleisa på en gave som er vår sammen - og som vi vil få stor glede av de neste årene. Uh, ble du nysgjerrig nå? Vel, du får ikke vite det ennå... 

Sjallabajs, og fortsatt god jul! 

- E.  

22.desember

God morgen! 

Da nærmer julaften seg med stormskritt, og formen ser ut til å bedre seg - heldigvis! Planene for i dag er vel egentlig å rydde og vaske litt, og deretter pakke til overnatting i Son. Vi skal være der de neste dagene, og da må jeg pakke ned utstyr til å rense kateteret og dialyse-utstyr. Ellers så har jeg ikke store planene i dag. Jeg skal prøve å sove litt mer også, fordi jeg har sovet dårlig i natt på grunn av magesmerter. For å dempe disse smertene så tok jeg noen ganske sterke smertestillende som igjen gjør at jeg blir utrolig sløv og trøtt. Jeg kjenner at kroppen trenger noen timers søvn til før jeg kan starte dagen ordentlig. Jeg kjenner også på det at jeg har lyst til å begynne så smått på nok en innlevering, men jeg vet ikke om det er så lurt å stresse mer med det akkurat nå. Men vi får se hva jeg finner på. 

Vel, jeg har ikke så mye mer på hjertet akkurat nå, så jeg får heller komme tilbake senere. 

- E. 

frustrert

God kveld. 

Så, da har denne frøkna fått tilbake mageproblemene og må tilbringe nok en natt på sofaen. Det er ikke så ille som det har vært før, men det er ille nok til at jeg må sove i stua. Jeg har jo blitt mye bedre enn jeg var, men det henger nok igjen etter antibiotikaen, også. Og det tærer på både kropp og sinn når det drøyer ut så mange uker som det det har gjort nå. Men som sagt så har det blitt bedre, og det er lengre pauser mellom hver gang, så forhåpentligvis nærmer det seg slutten. Jeg håper bare som sagt at det holder seg borte i jula, slik at jeg kan kose meg mest mulig uten å være bekymra. Men nå skal jeg uansett koble opp resten av dialyse-utstyret, og så skal jeg fortsette å se på Outlander (som jeg har begynt å se på på nytt fordi jeg har skikkelig abstinenser, haha). 

Ha en fin kveld. 

- E. 

"juleferie"

Sånn, da har frøkna tatt juleferie! Og nå tenker du sikkert: "Jammen, du har jo ferie året rundt - hallo!" Og, joda... Det er jo forsåvidt sant det, men nå tenker jeg på i forhold til studiene. Jeg har jo studert Helsefagarbeider VG2 i et års tid nå, og er nå i sluttfasen i forhold til innleveringene. Det har tatt litt ekstra lang tid nettopp på grunn av sykdom, men nå er jeg i gang igjen og er veldig bevisst på å bli ferdig innen februar. Jeg er rimelig sikker på at jeg blir ferdig allerede i løpet av januar, men jeg vil ikke stresse for mye. Jeg har igjen tre innleveringer nå, da jeg gjorde enda en innlevering ferdig i dag. Ja, jeg kjørte på med nok en innlevering bare i løpet av et par dager. Jeg har forresten fått tilbake tilbakemelding på den forrige innleveringen, og jeg fikk en sekser til. Så det er jo veldig stas! Men nå har jeg som sagt gjort ferdig nok en innlevering, og har nå tatt juleferie med god samvittighet. Men altså, kjenner jeg meg selv rett, så begynner jeg sikkert med en innlevering allerede i romjula, igjen. Men altså, det får jeg ta da. Jeg må uansett si at jeg synes det er utrolig deilig å føle på det at jeg snart har mestret nok et nettstudie selv om jeg har vært mye syk. Det gjør liksom noe med selvbilde og mestringsfølelsen når du klarer å få til noe annet enn å bare ligge i sofaen og føle at man nærmest "råtner" bort. Så jeg er visst ikke helt ubrukelig, selv om det ofte føles sånn ut. 

Men nå skal jeg uansett ta meg en velfortjent sjokolade, og deretter så skal jeg slappe av med en film eller to... eller tre. 

God jul'a! 

- E. 

jul

Good morning. 

Da er det torsdag allerede, og det er nå bare tre dager til jul. Julegavene er kjøpt inn, julepynten er på plass, julematen og julekakene forberedes og julemusikken spilles i bakgrunnen. Nå er det jul, igjen. Og den er det mange som har blandet og ulike følelser for... Noen gleder seg masse, mens andre gruer seg i det skjulte. Noen har masse familie og venner, mens andre blir sittende igjen alene. Mange har tomme stoler hvor deres kjære pleide å sitte, og kjenner veldig på dette savnet. Vi har alle forskjellige tanker og følelser i forhold til jula - men det viktigste nå er at vi tar vare på hverandre. At vi tar et pust i bakken og reflekterer over det som er viktig. La oss vær så snill droppe fokus på julegavene og alt det stresset det medfører, og la oss heller fokusere på menneskene rundt oss. La oss heller sette pris på familie-tid, kos og masse god mat. Og så må vi ikke glemme at ikke alle i Norge har så god råd eller store familier, og at det er mange som sliter med å få endene til å møtes. Jeg vil sende noen ekstra tanker og noen gode klemmer til alle de som av en eller annen grunn gruer seg til jul, og ønske dere en så god jul som mulig. Jeg tenker på dere! 

Så da er tiden inne til å ønske alle som måtte lese dette GOD JUL, og kos dere så godt dere kan. Det skal iallefall jeg prøve å gjøre. 

- E. 

 

20.desember

Good morning! 

Ja, da er datoen 20.desember og det er kun fire dager igjen til jul! Denne måneden har altså gått så fort, og jeg har ikke helt rukket å bli "klar" til jul, hvis du skjønner. Vi har heller ikke fått kjøpt inn de julegavene som vi hadde planlagt, heller. Mye på grunn av at jeg er og har vært såpass dårlig, men også fordi vi ikke har orket å stresse og styre noe særlig med det, heller. Vi mangler uansett bare et par gaver til, og så er vi ferdig. Vi vil iallefall ikke bruke massevis av tid og penger på det, fordi vi mener at jula består mer av bare gaver. Men noen gaver må man jo ordne, så da har vi snart blitt ferdig med det. Vi er uansett ganske forsiktige, da vi har et budsjett vi må holde oss til. Uansett, i dag har jeg ikke noen spesielle planer. Jeg kommer vel til å drive med det vanlige, bare slappe av og eventuelt smårydde litt hvis jeg finner det for godt. Jeg vil også prøve å sove litt mer da jeg har en del søvn å ta igjen etter de siste nettene.. Og så har jeg tenkt å begynne så smått på en ny innlevering, og se hvor langt jeg kommer med den i dag. Jeg hadde vel egentlig bestemt meg for at den innleveringen jeg gjorde ferdig i går skulle være den siste før jul, men siden jeg ikke har så mye å gjøre de neste dagene, kan jeg like så godt begynne på en ny en. Jeg venter uansett i spenning på å få tilbakemelding på den jeg leverte inn i går - krysser fingrene for at det går bra. Sånn bortsett fra det, så er formen blitt betraktelig bedre enn på en god stund, men den er fremdeles ganske uggen og litt uforutsigbar. Jeg håper at det henger igjen bare disse siste par dagene før jul, og at jeg i jula slipper dette styret... Jeg skal iallefall snakke med sykehuset i morgen igjen, hvis det ikke har roet seg. Så får vi se hva som skjer! 

Vel, dett var dett. Jeg har liksom ikke så mye annet på hjertet akkurat nå, så jeg får helle se til å prøve og sove litt til før jeg starter med dagen for fullt. 

- E. 

unnskyld

Tudelu. 

Jeg har nå fått nyss om at det er noen som følger bloggen som synes at jeg klager mye. Vel, hvis du mener det så har du verken forståelse, sympati, medfølelse eller empati for syke mennesker. For når man er alvorlig og kronisk syk, plaget med smerter og plager, og man venter på å få et nytt organ - så har man all grunn til å kunne, som du sier, "klage". For la meg si deg èn ting: Du vet overhodet ikke hvordan det er å være i denne situasjonen, så å si sånt, det kan du spare deg for. Dette er en blogg som jeg har opprettet for min egen del, og som for informasjon for de som eventuelt er i min situasjon eller de som er pårørende. Og når man er så syk som jeg og mange andre er, så er dessverre hverdagen preget av mye sykdom, plager, medisiner, blodprøver, undersøkelser osv. Og da er det naturlig at det blir skrevet om det som skjer i hverdagen - og hverdagen til en alvorlig syk person er ikke preget av regnbuer og enhjørninger. Det er ikke preget av perfekte og retusjerte bilder av fine middager, sminke- eller motebilder. Det bærer preg av at man prøver så godt man kan å holde tak i det positive man kan. Det handler om å prøve å gjøre det beste man kan ut av hverdagen. Det handler om å kjempe med nebb og klør, og om å håpe at ting vil bli bedre. 

Så kjære deg som mener at jeg klager: Unnskyld for at du ikke får servert perfekte sammendrag av min hverdag. Unnskyld for at mine plager og smerter plager deg så mye at du må si at jeg bare "klager". Unnskyld for at jeg prøver å sortere mine egne tanker og følelser i forhold til den jævlige situasjonen som jeg er i. Unnskyld for at jeg prøver så godt jeg kan å beskrive hvordan det er å være syk. Unnskyld for at jeg prøver å informere om denne sykdommen, slik at andre kan få nytte av å lese eller lære mer om den. Men det jeg er aller mest lei meg for, er at du ikke har forståelse eller medfølelse hvor hvordan det er å være alvorlig og kronisk syk. 

Og vær så snill, tenk deg om før du uttaler deg om andres situasjon. 

Dialyse

Hei. Jeg har jo skrevet mye om nyresvikt og transplantasjon, men kanskje ikke så mye om dialyse. Så da tenkte jeg å skrive litt om det, så hvis du synes det er interessant eller bare er nysgjerrig på hvordan dialyse foregår, så les her! 

 

Nyredialyse

Dialyse er en metode for å rense avfallsstoffer og overflødig væske fra blodet når kroppens egen rensefabrikk, nyrene, har sviktet.

 INNHOLD

  1. Nyresvikt
  2. Nyredialyse
  3. Hemodialyse
  4. Peritonealdialyse
  5. Hemodialyse versus peritonealdialyse
  6. Vil du vite mer?

Nyresvikt

Nyrene er blodets rensefabrikk. De utgjør bare 0,5 prosent av kroppsvekten, men det filtreres hvert døgn inntil 180 liter vann gjennom hver nyre. Det meste av væsken går tilbake til blodet, mens avfallsstoffene renses og skilles ut i urinen. Dialyse er en metode for å rense avfallsstoffer og overflødig væske fra blodet når kroppens egen rensefabrikk har sviktet, slik situasjonen er ved kronisk nyresvikt. Nyresvikt kan oppstå som følge av blant annet diabeteshøyt blodtrykkcystenyrer, medfødte misdannelser og nyresykdommer (glomerulonefritter).

(Hemo)dialyse gjør det mulig for pasienter med nyresvikt å leve et aktivt liv på tross av sin alvorlige sykdom. Tidspunktet for når du bør starte med dialyse, bestemmes ut fra nyrefunksjonen. Den beregnes ut fra kreatinin-verdien og en formel til kalkulasjon av GFR (glomerulær filtrasjonshastighet). Normalt starter man med dialyse i god tid før nyrene har helt utslukket nyrefunksjon.

Det hender at nyrene slutter å virke brått (akutt nyrebetennelse) etter en akutt sykdom, komplisert operasjon, hjerteinfarkt eller et annet alvorlig problem. Visse medikamenter kan også forårsake nyreskade.

https://nhi.no/animasjoner/nyrer-og-urinveier/nyredialyse/

Nyredialyse

Det er to typer dialyse: hemodialyse og peritoneal dialyse. Hemodialyse innebærer at blodet sirkulerer gjennom et filter i en dialysemaskin. Blodet renses for avfallsprodukter og overskuddsvann. Syrenivået og konsentrasjonen av ulike mineraler som natrium og kalium i blodet normaliseres. Blodet returneres så til kroppen.

Peritonealdialyse er en rensing av blodet som skjer ved at dialysevæske sprøytes inn i bukhulen.

Hemodialyse

Dialysefistler

Dialysefilter

Langvarig dialyse krever tilgang til en blodåre slik at maskinen kan hente ut blod for rensing og så returnere blodet til kroppen. Dette kan foregå i form av et dialysekateter eller en arteriovenøs fistel eller et transplantat (se figuren over).

Et dialysekateter kan enten være midlertidig eller permanent. Disse katetrene plasseres ofte på armen eller i lysken og inn i en større blodåre. Slike katetre er utsatte for infeksjoner og de kan lede til blodproppdannelse eller forsnevringer i blodåren.

Den foretrukne tilgangen for hemodialyse er en arteriovenøs fistel der arterien (pulsåren) er direkte koblet til venen (som fører blodet tilbake til hjertet). Fistelen blir en snarvei, en kortslutning, mellom arterien og venen. Etter anleggelse av en slik fistel trenger venen to til fire måneder for å bli stor nok slik at den kan brukes ved dialyse. Når den er ferdig utviklet, plasseres to nåler i venen for dialyse. En nål brukes til å trekke ut blod og sende det gjennom dialysemaskinen. Den andre nålen brukes for å returnere det rensede blodet.

Et arteriovenøst transplantat opereres inn hos pasienter som har små vener eller der anleggelse av en fistel har vært mislykket. Transplantatet er laget av kunstig materiale og dialysenålene settes direkte inn i transplantatet. Denne tilgangen til venen opereres vanligvis inn under lokalbedøvelse og uten at du behøver å innlegges på sykehus.

Hemodialyse tar vanligvis 3-4 timer per gang og må utføres tre ganger i uka. Det kan være nødvendig for deg å reise til et dialysesenter. Hjemmedialyse er mulig i noen situasjoner. Noen utfører daglige dialyser av kortere varighet (2-3 timer).

Peritonealdialyse

Peritonealdialyse bruker den membranen eller hinnen (peritoneum) som omgir organene i bukhulen som et filter til å rense blod og fjerne overskuddsvæske. Et kateter implanteres i buken gjennom et mindre kirurgisk inngrep.

Peritonealdialyse kan utføres manuelt eller ved bruk av en maskin som utfører dialysen om natten. Omtrent 2-3 liter av dialysevæske infunderes (sprøytes inn) i bukhulen gjennom dette kateteret. Væsken inneholder stoffer som trekker avfallsstoffer og overskuddsvann ut av omgivende vev. Væsken blir i bukhulen i minst to timer før den trekkes ut igjen, og den tar da med seg de uønskede avfallsstoffene og overskuddsvannet. Væsken må vanligvis skiftes ut 4-5 ganger om dagen.

Peritonealdialyse gir større frihet sammenlignet med hemodialyse, siden pasienter ikke behøver å komme til et dialysesenter for behandling. Du kan utføre mange av dine daglige aktiviteter mens behandlingen pågår. Denne dialysemetoden kan være å foretrekke hos barn.

Hemodialyse versus peritonealdialyse

Både hemodialyse og peritonealdialyse er aktuelle behandlinger for de fleste pasienter med nyresvikt. Det er små forskjeller i resultatene med de to prosedyrene. Legen din vil anbefale den ene typen fremfor den andre basert på din medisinske eller kirurgiske sykehistorie. Forhold det legges vekt på når du er med og velger dialysemetode, er at du er gjort kjent med prosedyrene og vurderer de opp mot din livsstil, daglige aktiviteter, avstand til dialysesenteret, støtteapparat og personlige preferanser.

Vil du vite mer?

// kilde: NHI.no

19.desember

Tudelu. 

Da har frøkna startet dagen - delvis. I skrivende øyeblikk så har Helene nettopp dratt, og jeg sitter nå og planlegger hva jeg skal gjøre resten av dagen. Jeg har jo bare sovet tre timer i natt, så jeg må prøve å få sovet litt mer utover dagen. Men før det så må jeg rydde litt, og så må jeg prøve å studere litt. Jeg skal også snakke med sykehuset i dag, fordi formen har ikke blitt noe særlig bedre etter å ha gått på den helsikes antibiotikaen. Og nå som det raskt nærmer seg jul, så vil man jo være så frisk og opplagt som mulig! Så jeg må bare høre med dem hva jeg bør gjøre for å bli om ikke helt frisk, så noe bedre iallefall. De kommer sikkert til å skrive ut enda mer antibiotika, men det nekter jeg å ta nå. Jeg tar ikke antibiotika igjen med mindre jeg absolutt, absolutt må. Nå skal jeg iallefall vaske opp litt, og ta bittelitt klesvask. Og så er det bare å prøve å få tida til å gå frem til Richard kommer hjem fra jobb.... 

Uansett, jeg håper du får en fin tirsdag! 

- E. 

18.desember

Tudelu. 

God mandag! Håper du har hatt en fin helg og at du har kost deg masse. Det har jeg iallefall jeg selv om formen har vært opp og ned. På fredag var vi i Son og bakte og koste oss med julemusikk - det var veldig koselig! På lørdag gjorde vi absolutt ingenting, vi bare slappet helt av og tok det rolig. På søndag ble det en liten rydde- og vaske-dag, før Helene kom på besøk. Så dro vi alle til Son for å spise middag og slappe av - og hadde det superkoselig som alltid. 

I dag så er formen min noe bedre, jeg merker jo at jeg ikke er 100%. Men det er ikke så ille som det har vært de siste ukene. Nå sitter jeg og Helene og ser på film og slapper av, før gubben kommer hjem. Da blir det mest sannsynlig en tur på butikken/senteret for å handle inn litt småting, og så hjem til middag og kos. Helene skal være hos oss til i morgen, så vi skal kose oss maks mens hun er her! Jeg må si det er veldig deilig å endelig ha litt selskap mens Richard er på jobb om dagen. For dagene blir utrolig lange når man sitter aleine hjemme dag ut og dag inn... Så når man da endelig har litt selskap, så letter det veldig på humøret. Og så er det jo veldig fint å snakke og "catche" opp ting som har skjedd siden sist. 

Uansett, nå skal jeg se litt mer på film/ordne litt. 

Sjallabajs. 

- E. 

så mange tanker.

Tudelu. 

Ja, da har jeg nettopp vært på telefonen med sykehuset i forhold til å få svar på donor-utredningen. Og det har ikke kommet noen svar på det ennå...Vi må nok regne med å vente en uke til før vi får svar. Så da er det bare å strekke tålmodigheten litt lenger, igjen. Huff, denne sykdommen bringer bare med seg venting på venting på venting. Jeg hater det, helt ærlig. Jeg er vant med å ha kontroll over hva som skjer, og når det skjer. Og det har jeg overhodet ikke nå, og det er så utrolig frustrerende og irriterende. Og ikke nok med at man må vente i evigheter, men i mellomtiden blir man dårlig av den minste ting og har masse plager. To år har det gått nå. Akkurat på denne tiden for to år siden så ble jeg syk, og lite visste jeg da hvor mye dritt som var i vente. Jeg innbiller meg selv at jeg er sterk nok til å gå gjennom dette, og at det vil gå bra til slutt. Men det er så innmari vanskelig. Og helt ærlig, så har jeg mistet troen på det så utrolig mange ganger. Jeg føler meg ofte så utrolig svak, så utkjørt og sliten. Tanken på å gi opp har vært der noen ganger, og jeg hater meg selv for å i det hele tatt ha tenkt tanken. Men det er vel sånn det er noen ganger når man har en alvorlig og kronisk sykdom. Og spesielt når man er i en situasjon der man må vente på å få et friskt organ, og ikke nok med det - men det er vanskeligere å finne det organet fordi man har veldig mye antistoffer i blodet som kan støte bort "feil" nyre... Og det er ennå en tanke: jeg er livredd for at den nyra jeg får blir avstøtt med èn gang eller etter fem år. Jeg håper noe inderlig at den nyra jeg får varer så lenge som overhodet mulig! Men det er bare det at jeg føler at jeg har hatt så mye uflaks det siste året, at jeg vil fortsette med å ha masse uflaks. Det er kanskje feil av meg å tenke sånn, men jeg vil heller ikke tenke at "Så fort jeg får en nyre så blir alt fryden og gammen, og tjo og hei.." For jeg vet at sånn blir det ikke. Livet vil selvfølgelig bli mye bedre, og jeg kan leve mer normalt igjen. Men jeg må fortsatt ta masse medisiner som har sine bivirkninger, jeg må passe på hva jeg spiser og drikker. Jeg må trene og holde meg i form. Jeg må passe på å ikke bli syk, og hvis jeg blir syk så må jeg inn på sykehus. Når jeg en gang blir gravid, så må jeg bli fulgt opp skikkelig nøye, på grunn av blant annet alle medisiner som jeg går på, for å forsikre seg om at nyra holder seg og i det hele tatt. 

Det er bare så mye å forholde seg til... Og tankene går i ett HELE TIDEN... Noen ganger er det positive tanker, ofte er det negative tanker. Det kan nok ha med at vi har opplevd så mye sykdom og død i familien, men kanskje jeg bare er bygd opp sånn, også. At det er bedre å tenke "worst case" istedenfor å ha et falskt håp. Jeg vet ikke, jeg... Jeg vet bare at ting føler så uforutsigbart, frustrerende, irriterende og trist akkurat nå... Dèt eneste jeg har kontroll på nå, er å ta dialyse og medisiner som vanlig, samt å møte opp på sykehuset på kontroller og undersøkelser - alt annet er utenfor min kontroll. Og jeg hater det. Vel, uansett, vi får bare krysse fingrene og håpe at tiden min snart er inne for transplantasjon. Jeg blir mer og mer klar for det, selv om jeg også er redd. 

Nå skal jeg uansett se ferdig "Grey's Anatomy" før jeg prøver meg en tur ut. Formen er litt bedre i dag, og jeg håper den fortsetter å være grei. Deretter skal jeg prøve å studere litt, kanskje ta litt husarbeid. Vel, vi får se hva denne slitne kroppen orker. Det er bare èn ting å gjøre, og det er å ta èn ting om gangen og ta hensyn til hva kroppen sier. 

Sjallabajs. 

- E. 

14.desember

Tudelu. 

Da var det jammen meg torsdag, igjen. Og nå er det 10 dager til jul! Ellers så er jeg nå halvveis i antibiotika-kuren, og har fått noen herlige bivirkninger av den. Jippi... Uansett, jeg håper de bivirkningene gir seg i god tid før jul. Utenom det så har jeg fått en ny leveranse med dialyse-utstyr som fyller opp stuen, igjen. Woho. Men har jo blitt kvitt søppelet og eskene etter det brukte utstyret, så det er jo iallefall bra. Det er bare at det blir så mye søppel på så kort tid, og vi har ennå ikke funnet en veldig bra løsning på hvor vi skal gjøre av søppelet. Jeg prøver å tenke ut en kreativ og grei løsning som ikke innebærer at halve huset blir seendes ut som en søppeldynge, men det er ikke så lett. Uansett, jeg prøver alltids å finne noen kreative løsninger. Bortsett fra det så er jeg for tiden supertrøtt, sikkert på grunn av antibiotikaen og sykdommen - men også fordi jeg har sovet på sofaen pga magen. Og jeg får ikke sove noe særlig på grunn av det. Jeg vil prøve å se om jeg får sovet noe mer i løpet av dagen, men jeg tviler på at jeg får til det da jeg har ganske vondt og har en del bivirkninger.. Vel, vi får se. Jeg må bare prøve å gjøre det beste ut av det, selv om jeg er supersliten og lei av å ALLTID være i dårlig form på en eller annen måte. Hadde formen bare vært sånn som for et år siden, da det ikke var så mye plager og bivirkninger å forholde seg til... Haff.. Vel, det er ikke så mye man får gjort med det, så jeg får bare bite i det sure og harde eplet, og håpe det går over snart. 

Uansett, nå skal jeg bare slappe av og ligge her i sofaen. Og håper jeg kan få sove litt, hvis ikke så surrer Grey's Anatomy på tv'en, så da ser jeg på det.  

Sjallabajs. 

- E. 

hyggelig overraskelse

Tudelu. 

Ja, da var kvelden her og jeg sitter nå med nok en innlevering som jeg håper at jeg skal få levert i løpet av uken. Jeg fikk forresten svar på forrige innlevering, og den fikk jeg jammen meg 6 på! Jeg trodde helt ærlig at jeg kom til å få en 4'er, siden jeg følte at jeg ikke fikk svart så utfyllende som jeg ville. Så det var en veldig hyggelig overraskelse. Det er så deilig når man får bekreftelse på at man er flink til noe, og at man får gjort noe fornuftig selv om man er syk. Uansett, nå har jeg ikke så mange innleveringer igjen, så da kan jeg snart bare fokusere på eksamen til våren. Det skal bli veldig deilig å bli ferdig med det, og være klar til å gå ut i praksis når den tid kommer. 

Vi hadde også det intervjuet i kveld, og det gikk veldig bra. Artikkelen kommer ikke før i januar en gang, så jeg gleder meg til å se hvordan den blir. Jeg får jo mulighet til å redigere/komme med innspill før den blir trykket, men jeg regner med at det ikke blir så mye å forandre på. Det var uansett veldig hyggelig, og jeg håper at det er mange som leser artikkelen og finner den interessant. 

Nå skal jeg uansett prøve å studere litt, før jeg tar kvelden og slenger meg i senga. 

- E. 

11.desember

Tudelu. 

Da har denne frøkna fått ræva opp av sofaen, og skal nå begynne å rydde og vaske litt. Egentlig så har jeg ikke så mye energi til det i dag, men siden vi får besøk av en journalist etterpå, så må jeg nesten shine opp huset litt. Det er jo ikke så mye som skal til for at det ser bedre ut, så jeg satser på at det er en rask affære, og at jeg kan slappe av resten av tida før hun kommer. Og hvorfor vi skal intervjues, spør du? Det er i forbindelse med en artikkel om nyredonasjon og transplantasjon. Og siden vi nå er i den situasjonen at vi utredes for dette, så ville de intervjue oss. Og det er jo gøy! Altså, hvis jeg kan være med og bidra til å informere og fortelle om dette, så gjør jeg med glede det! Jeg synes jo det er litt skummelt og nervepirrende, men på en god måte. Jeg legger jo ut mye her på bloggen som alle kan lese også, så sånn sett så er det jo ikke så stor forskjell. Uansett, det er planene mine for dagen i dag. Nå skal jeg bare få tatt noen medisiner, og så må jeg se å få satt i gang. 

Tælæs. 

- E. 

Da æ're jul, igjen.

Hei! 

I dag er det mandag 11.desember, og jula nærmer seg med stormskritt. Tiden er inne for å pynte, kjøpe julegaver, bake, lage mat og ordne og styre. Jeg for min del har litt blandet følelser for jula i år, eller jeg har vel egentlig det hvert år. Men jeg føler det blir verre for hvert år som kommer, og det synes jeg er ganske så frustrerende, egentlig. Altså, jeg gleder meg jo veldig til jul og til å feire med de nærmeste. Men jeg gruer meg også veldig, fordi jula minner meg på triste ting som for eksempel sykdom og de som ikke lenger er her. Jeg er heller ikke så fan av det julegave-hysteriet som herjer mange steder hvor man skal kjøpe de fineste, dyreste og største gavene. Jeg føler at det er et veldig stort kjøpe-press, spesielt i juletidene. Hvorfor er det så stort fokus på penger og materielle ting i jula? Det viktigste er jo ikke om du får en PC eller bil i gave, det viktigste er jo familie-tid og kos. Eller? Har jeg misforstått? Uansett, jeg påstår ikke at ALLE er sånn, men veldig mange. Jeg prøver også å unngå kjøpesentre denne tida, for folk er jo så stressa, sure og frekke når de skal ut for å handle... Altså, selv om det er jul og masse styr, så trenger du ikke å glemme folkeskikken heller, da. Det går jo an å være snill og hyggelig selv om du er ute for å handle, liksom.. 

Anyways, jeg gru-gleder meg til jul. Fordi for meg så er det ganske mange blandet følelser denne høytiden. Jeg skulle veldig gjerne ha hatt mamma og tante her, og feiret med dem, så det savnet tar opp veldig stor plass. Jeg skulle veldig gjerne vært frisk, og hatt mer energi til overs til å være med på ulike ting. Jeg skulle også veldig gjerne hatt mulighet til å kjøpe flere julegaver enn jeg har kjøpt, men siden jeg ikke har jobb, så må jeg tenke annerledes også her. Man føler liksom mer på at det er begrensninger og sånn da, i tider som dette. Jeg er også redd for at jeg brått skal bli dårlig på en eller annen måte, slik at jeg må tilbringe jula og nyttår på sykehuset, igjen. Jeg håper jo selvfølgelig ikke det, men muligheten er jo der. Hele situasjonen min legger liksom en demper på julekosen, føler jeg.. Men jeg prøver jo så godt jeg kan å være så positiv og glad som mulig, og prøver å gjøre det beste ut av det. Jul blir det jo uansett, så da får man bare ta seg selv i nakken og gjøre det så fint og hyggelig som mulig! Planene våre for jula er jo å være hos familien til Richard, vi skal være der fra 23.desember og til ja.. rundt 1. eller 2. juledag? Det spørs jo på hvor lenge de vil ha oss der og på formen min. Nyttårs-aften er det planlagt at vi skal være hos en kompis av Richard, og ha en liten fest der. Jeg håper virkelig at jeg er i form til å delta på det, for det er såååå lenge siden jeg har vært på en ordentlig fest. Så jeg krysser alt jeg har for at jeg kan være med på alt av feiringer og begivenheter i jula og nyttår. 

Jeg håper uansett at du tenker på det viktige i jula, nemlig familie og venner, og ikke fokuserer på hvor mange gaver og hvor mye penger du skal bruke. Jeg håper også at du tar vare på deg selv og dine nærmeste, og gjør det beste ut av denne tiden. Kos deg med pynting, handling, baking og kvalitetstid med de du har kjær. Det skal iallefall jeg gjøre! 

- E. 

10.desember

Tudelu. 

Jeg sitter nå i sofaen og slapper av etter en ny runde med magetrøbbel... Jeg har uansett fått i meg en god middag og fått gjort unna noe klesvask. Jeg skulle egentlig rydde og vaske, og gjøre det veldig fint her i dag. Men på grunn av magen, så må jeg nok utsette det. Jeg har også fått levert inn nok en innlevering på nettstudiet, så nå venter jeg i spenning på tilbakemelding på den. Jeg tror nok jeg får en firer, men det får være bra nok det, også. Denne uka så har jeg ingen planer i det hele tatt, det blir nok bare å gjøre husarbeid og litt sånn, eventuelt gå ut noen turer og trene opp kroppen litt - det er viktig at jeg får trent den opp igjen før transplantasjonen. Planene for resten av denne søndagskvelden var i utgangspunktet å ta oppvask, rydde, vaske og støvsuge - men jeg tror ikke jeg er i form nok til å gjøre det nå likevel. Vel, vi får se hva resten av kvelden bringer med seg. 

Ellers så håper jeg at den infeksjonen jeg dro på meg etter sykehus-innleggelsen snart går over, slik at jeg kan nyte jula uten noen bekymringer og plager. Jeg går jo på en 10-dagers antibiotika-kur nå, så forhåpentligvis går denne infeksjonen over veldig snart. Nå skal jeg hvertfall koble opp dialyse-utstyret og gjøre det klart til nattens behandling. 

Håper du har hatt en fin helg. 

- E. 

Nyresykdommer

Nyresykdommer kan ha forskjellige symptomer, ut fra hva den underliggende årsaken er.

Slik fungerer nyrene

Nyrene våre renser blodet for avfallsstoffer og skiller de ut gjennom urinen, mens viktige stoffer som kroppen trenger tas vare på. Nyrene har mange andre viktige funksjoner, blant annet er de viktige for blodtrykksregulering og kroppens produksjon av røde blodceller. Vi kan klare oss greit med bare én nyre, men vi kan ikke klare oss uten nyrer i det hele tatt.

NYRENES ANATOMI: Nyrene holder væske- og elektrolyttbalansen stabil, noe som er svært viktig for blant annet blodvolumet, hjertet og nervesystemet, samt utskillingen av avfallsstoffer.
NYRENES ANATOMI: Nyrene holder væske- og elektrolyttbalansen stabil, noe som er svært viktig for blant annet blodvolumet, hjertet og nervesystemet, samt utskillingen av avfallsstoffer.  NTB Scanpix/Shutterstock. Tekst: Lommelegen.no

Mulige symptomer ved nyresykdom:

  • Noen har ingen symptomer
  • Flankesmerter
  • Smerter ved vannlating
  • Endring i urinvolum eller farge på urinen
  • Væskeansamling (ødem)
  • Blekhet, generell tretthet, dårlig ånde, kløe, kvalme og brekninger.

    Kilde: SML

Årsaker til nyresykdom

Det er mange ulike grunner til at man kan få problemer med nyrene, alt fra medfødte tilstander til medikamentutløste nyreproblemer, eller sykdom i nyrene som følge av en annen underliggende sykdom, for eksempel diabetes.Nyresykdommen kan begrense seg til nyrene, eller den kan være utløst av såkalte systemsykdommer, sykdommer som rammer en bestemt type vev, uansett hvor dette vevet befinner seg i kroppen.

Nyresykdommen kan komme akutt, eller ha et mer snikende og gradvis forløp over flere år. I denne artikkelen skal vi ta for oss hva akutt og kronisk nyresvikt er, samt se på noen av de vanligste nyresykdommene. 

Akutt eller kronisk nyresykdom?

Det er ofte litt ulike årsaker som gir akutte og kroniske nyresykdommer. Behandlingen og prognosen er selvsagt også forskjellig, og en akutt nyresykdom kan alltids utvikle seg videre til en kronisk nyresykdom.

En åpenbar måte å skille mellom akutt og kronisk nyresykdom er å lytte til sykehistorien. Har symptomene kommet raskt, eller gradvis over lang tid? Man kan se etter om det foreligger blodmangel, som er et tegn på at nyrene over lang tid ikke har fungert slik som de skal.

Opphør av urinproduksjon kan sees både ved akutt nyresykdom, men også over lengre tids nyresykdom, men da skjer dette mer gradvis.

Hevelse i kroppen grunnet opphopning av vann er et typisk tegn på nyresvikt som har kommet raskt.

Ultralyd (og andre bildeundersøkelser) av nyrene er også til stor hjelp - er nyrene blitt små og ruglete tyder dette på langtkommet sykdom som har gitt synlige endringer i nyrenes struktur. Det finnes også en rekke blodprøver man kan ta, der kreatinin er den vanligste. Kreatinin er en blodprøve som sier noe om nyrenes funksjon - dersom nivået av kreatinin i blodet er for høyt, tyder det på at nyrene ikke skiller ut så mye av det som det skal. Av og til er å ta en biopsi den aller beste måten å finne ut hva årsaken til en nyresykdom er - da henter man ut en liten bit av nyrevevet, for så å studere denne nærmere i mikroskop. 

NYRENES PLASSERING: Nyrene ligger beskyttet av de nederste ribbeina under leveren og milten.
NYRENES PLASSERING: Nyrene ligger beskyttet av de nederste ribbeina under leveren og milten. NTB Scanpix/Shutterstock

Akutt nyresvikt

Nyresvikt er en tilstand der nyrenes funksjon er nedsatt eller opphørt. Ved akutt nyresvikt deler man opp tilstandene etter hvor problemet sitter anatomisk. Sitter problemet før nyrene (prerenalt, altså utenfor nyrer og urinveiene - som regel relatert til sirkulasjon og blod), i selve nyrene (renalt), eller sitter problemet som gir nyresvikt lengre ned i urinveiene (postrenalt, altså i urinledere, blære eller urinrør)? Det vanligste symptomet på akutt nyresvikt er mangel på urinproduksjon, og veldig høy kreatinin er ofte et målbart tegn. Akutt nyresvikt der man fortsatt produserer urin er mulig, men dette er noe mer sjeldent.

  • Prerenal nyresvikt: Ved prerenal nyresvikt er det ikke noe galt med selve nyrene, men det er tilstander andre steder i kroppen som påvirker dem. Eksempler på dette er et for lavt blodtrykk grunnet en blødning - nyrene krever et visst blodtrykk for å kunne utøve sin funksjon. Dehydrering vil også kunne påvirke nyrene negativt og vil i alvorlige tilfeller kunne gi en akutt nyresvikt. Legemidler kan påvirke blodgjennomstrømningen i nyrene, og kan også gi nyresvikt. Behandlingen i disse tilfellene er å forsøke å rette opp de underliggende problemene.
  • Renal nyresvikt: Ved renal nyresvikt sitter årsaken i selve nyrene, renalt. Dette er ofte betinget for lavt oksygennivå i nyrevevet grunnet dårlig blodsirkulasjon. Årsaken til dårlig blodsirkulasjon kan for eksempel skyldes blodpropp.
  • Postrenal nyresvikt: Postrenal nyresvikt er når noe ?etter? nyrene i urinveiene skaper problemer, altså enten i urinlederne, blæren eller urinrøret. Eksempler på dette er obstruksjoner i blæren slik som en stor prostata eller blærekreft, eller steiner i urinveiene, slik at urinen hindres å renne videre i systemet og hoper seg opp over denne hindringen. 

Akutt nyresvikt skal alltid behandles på sykehuset. Nyresvikten kan i verste tilfelle bli så alvorlige at det går ut over mange organer, som nerver, det kan gi betennelser i hjerteposen, og det kan påvirke hjernen - riktig behandling er derfor viktig! Mer om akutt nyresvikt finner man i denne artikkelen.

LES OGSÅ: Musepest kan forårsake nyresvikt

Uremi

Opphopning av avfallsstoffer som man ikke får skilt ut via nyrene, kalles uremi.

Kronisk nyresvikt

Kronisk nyresvikt kommer ofte etter flere år der nyrefunksjonen gradvis har tapt seg. Etterhvert vil den tilgrunnliggende sykdommen bli mindre dominerende (eksempelvis høyt blodtrykk) og den kroniske nyresvikten blir mer framtredende. Årsaker til kronisk nyresvikt deles grovt i diabetisk nyresykdom og ikke-diabetisk nyresykdom. I Norge er nefrosklerose (grunnet høyt blodtrykk) den vanligste årsaken til kronisk nyresvikt.  En tilstand som kan sees ved nyresvikt og som skyldes opphopning av avfallsstoffer som man ikke får skilt ut via nyrene, kalles uremi - disse plagene komme fra mer eller mindre alle plasser i kroppen, i form av kvalme, oppkast, kløe, tretthet, lav blodprosent, med mer. Hvor alvorlig uremien er kan man måle med å sjekke konsentrasjonen av urea (urinstoff) i blodet.

Behandlingen av kronisk nyresvikt består i å senke blodtrykket, og behandle komplikasjoner som væskeansamlinger, økt surhet i blodet, lav blodprosent og andre tegn. Endestadiet av kronisk nyresykdom er at nyrene fungerer så dårlig at de ikke lengre klarer gjøre sin funksjon selv, og man trenger dialyse (kunstig rensing av blodet) - eller nyretransplantasjon. Mer om kronisk nyresvikt kan man finne i denne artikkelen.

Videre følger noen av de vanligste sykdommer som kan ramme nyrene, og som kan gi et bilde av akutt eller kronisk nyresvikt. 
 

Diabetisk nefropati 

Diabetisk nefropati er en tilstand som kan komme som en komplikasjon til både diabetes type 1 og diabetes type 2 der nyrene tar skade over tid. Tegn på dette er utskillelse av proteinet albumin i urinen, høyt blodtrykk og etterhvert også en økning i kreatininkonsentrasjonen i blodet. Behandlingen består i å ha god kontroll over grunntilstanden - diabetesen, samt spesielt behandling av blodtrykket. Hos enkelte kan nedsatt inntak av proteiner være en del av behandlingen. 

Nefrosklerose

Nefrosklerose er en viktig komplikasjon til høyt blodtrykk der nyrene tar skade og får bindevevsinnvekst og forkalkninger i nyreblodkarene. I Norge er høyt blodtrykk med påfølgende nyrekomplikasjoner den vanligste årsaken til nyresvikt i endestadiet. Nyresykdom grunnet høyt blodtrykk er økende i vår del av verden, og dette relateres til økt hjerte-kar sykdom, der en inaktiv livsstil og kosthold er av stor betydning. Tilstanden vil ofte utvikle seg langsomt, og behandlingen er senking av blodtrykket.

NYREBEKKENBETENNELSE: Nyrebekkenet er nedre del av nyren. Ved nyrebekkenbetennelse er denn overgangen mellom nyre og urinleder betent.
NYREBEKKENBETENNELSE: Nyrebekkenet er nedre del av nyren. Ved nyrebekkenbetennelse er denn overgangen mellom nyre og urinleder betent.  NTB Scanpix. Tekst v. Lommelegen

Pyelonefritt

Pyelonefritt, eller nyrebekkenbetennelse, er ofte en følgetilstand av en bakteriell infeksjon i de nedre urinveier (urinrøret og urinblæren) som har spredd seg oppover til nyrene. Symptomer er vanligvis høy feber med dårlig allmenntilstand, kvalme, hodepine, oppkast og magesmerter. Smertene i magen sitter ofte litt ut på siden, eller bak mot ryggen. Hyppig og smertefull vannlating kan forekomme. Legen vil ved undersøkelse ofte ta blodprøver som inkluderer infeksjonsparametre som CRP, urinstix og dyrkning av urinen, måle temperatur og banke over nyrelosjene for å se om dette er smertefullt. Enkelte er mer utsatt for denne tilstanden, slik som gravide, mennesker med misdannelser i nyresystemet, immunsupprimerte, de med diabetes og hvis man har obstruksjoner i urinveiene slik som forstørret prostata eller steiner i urinveiene. Barn og eldre kan ofte ha nyrebekkenbetennelse med få symptomer. Behandlingen av pyelonefritt er antibiotika. Tilstanden kan utvikle seg videre til blodforgiftning, og noen ganger er derfor innleggelse i sykehus nødvendig, spesielt hvis man har alvorlig sykdom fra før eller disponerende faktorer. Barn under 2 år skal alltid legges inn på sykehus ved pyelonefritt. 

Polycystisk nyresykdom 

Polycystisk nyresykdom, eller cystenyrer, utgjør den største delen av arvelige nyresykdommer. Sykdommen gir flere cyster av varierende størrelse, som rammer begge nyrene. Årsaken til sykdommen, som er arvelig, er en genetisk feil i kromosom 16. Symptomer kan være økt blodtrykk, magesmerter, blod i urinen, samt hyppige urinveisinfeksjoner. Nyresvikten kommer først etter flere år, som regel rundt 30-40 års alder. Ofte vil man til slutt få behov for transplantasjon eller dialyse, men sykdommen utvikler seg ofte veldig sakte, så dette kan ta flere år. Sykdommen påvises med bildeundersøkelser slik som ultralyd av nyrene. Cyster kan også utvikle seg i bukspyttkjertelen og leveren, men her vil de ikke påvirke funksjonen slik de gjør i nyrene. Mennesker med cystenyrer har noe økt risiko for utposninger på blodårene i hjernen, hjerteklaffefeil, brokk og utposninger i tykktarmen (divertikler). Behandling er som nevnt nyretransplantasjon og/eller dialyse når sykdommen har utviklet seg til nyresvikt. Det forskes i dag på om det finnes enkelte legemidler som kan bremse veksten av cystenyrer.

Nyrecyster

Det er viktig å skille vanlige nyrecyster fra den genetiske tilstanden polycystisk nyresykdom, da det er to helt forskjellige sykdommer, med helt forskjellig prognose. Nyrecyster er cyster som oppstår i ytterste del av nyrevevet - nyrebarken. Nyrecyster er ganske vanlig hos de aller fleste, og tallet på slike cyster øker med alderen. Rundt 50% av alle 50-åringer har nyrecyster, og det er vanlig at nyrecyster er et tilfeldig funn på bildeundersøkelser av nyrene. Disse cystene krever normalt ingen behandling og er vanligvis ikke farlige. Symptomer er det som regel få av, men man kan oppleve smerter i flankene som kan komme og gå. En sjelden gang kan cyster begynne å blø som kan gi smerter som kommer akutt og er ganske kraftige. Ved blødninger i nyrecyster kan behandling bli aktuelt. 

Immunologisk systemsykdom og glomerulonefritt 

Sykdommer som kan påvirke hele kroppen kalles systemsykdommer. Slik sykdommer er ofte autoimmune, altså at kroppens eget forsvar (immunsystemet) feilaktig angriper sine egne celler og organer. Disse sykdommene kan også ramme nyrene, der spesielt såkalte vaskulitter (gruppe autoimmune sykdommer som angriper blodkar), og tilstanden systemisk lupus eryttematosus (SLE) kan gi nyresykdom. Etter infeksjoner andre plasser i kroppen kan det dannes immunkomplekser som også vil kunne slå seg ned i nyrene og gjøre skade. Eksempler på dette er etter en streptokokkinfeksjon (bakterie som ofte sees ved vanlig bakteriell halsbetennelse), der kroppen ved en feil tolker deler av vevet i nyrene som en del av streptokokkbakterien, og så angriper seg selv. Dette kalles akutt glomerulonefritt (eller poststreptokokk glomerulonefritt). Behandlingen ved autoimmune sykdommer er som regel å dempe immunsystemet med eksempelvis steroider, og i noen tilfeller gis det cellegift. Når bakterier slik som streptokokker gir sykdom, behandles dette med antibiotika. 

Nyreskade forårsaket av medisiner

Det finnes mange medikamenter som enten virker på nyrene, eller filtreres via nyrene på tur ut av kroppen. Flere av disse medisinene kan være skadelig for nyrene, spesielt hvis man allerede har nedsatt nyrefunksjon eller andre sykdommer fra før. Noen medisiner påvirker blodgjennomstrømningen til nyrene og kan på denne måten skade nyrene ved å endre blodmengden som går til nyrene. Eksempler på slike legemidler er ACE-hemmere og angiotensin II blokkere som ofte brukes mot høyt blodtrykk, og ved rett bruk også for å forhindre videre nyreskade. NSAIDs, vanndrivende medikamenter og noen immundempende stoffer vil også kunne påvirke blodgjennomstrømningen i nyrene.

Andre medisiner er direkte toksiske for nyrene - her er riktig dose viktig da nyrene ofte tåler en lav til moderat dose av det aktuelle medikamentet. Eksempler på disse er litium, røntgenkontrastmidler, og noen former for antibiotika. 

Nyrearteriestenose

Nyrearteriestenose er en forsnevring av blodårene inn til én eller begge nyrer. Nyrearteriestenose er en viktig grunn til det som kalles sekundær hypertensjon - altså høyt blodtrykk på grunn av en underliggende årsak. Dette er ikke en vanlig årsak til lett forhøyet blodtrykk, men hvis man har et svært høyt blodtrykk som er vanskelig å behandle kan nyrearteriestenose ofte være årsaken. Symptomene er et høyt blodtrykk som er vanskelig å behandle, eventuelt ser man også økning kreatinin som tyder på nedsatt nyrefunksjon. Grunnene til denne karinnsnevringen er for de fleste åreforkalkning. Hos noen få, oftest unge kvinner, kan endringer i muskel- og bindevev i blodårene være årsaken.

Diagnosen stilles med bildeundersøkelser som fremstiller innsnevringen i nyrearteriene (angiografi). Behandling er kirurgi ved en stor, behandlingskrevende innsnevring, og blodtrykksbehandling

NYRESTEIN: Det finnes flere ulike typer nyrestein - her kalsiumsteiner som ble operert ut fra en voksen, mannlig pasient.
NYRESTEIN: Det finnes flere ulike typer nyrestein - her kalsiumsteiner som ble operert ut fra en voksen, mannlig pasient.  NTB Scanpix / Science Photo Library

Steinsykdommer i urinveiene

Stein i urinveiene er en relativt vanlig tilstand der menn er dobbelt så utsatt som kvinner. Steiner dannes i urinveiene på grunn av at stoffer som skilles ut i urinen overskrider sin maksimale løselighet, og felles ut som harde partikler, som etterhvert blir større ansamlinger - steiner, som kan sette seg fast i urinveiene, enten i nyren, urinlederne eller i blæren. Symptomer er plutselige sterke smerter som kommer i anfall. Smertene sitter ofte på siden av magen (flankene) og mot ryggen. Smertene er lokalisert til samme side som den affiserte nyren, men kan stråle ned mot lysken. Blod i urinen kan forekomme. Vanlige undersøkelser legen vil gjøre er å banke over nyrelosjene, måle temperatur, ta blodprøver med blant annet CRP og kreatinin, samt urinstix for å se etter blod, proteiner og tegn på infeksjon. Bildeundersøkelser for å påvise steinene og lokalisasjonen gjøres, der CT og ultralyd er de vanligste. Det finnes flere typer steiner, der de ulike typene kan komme av ulike årsaker. Generelt er disponerende faktorer for stein i urinveiene å være mann, høyt inntak av animalsk protein, lavt væskeinntak, overvekt og de av kaukasoide rase er noe mer disponert. Enkelte sykdommer er spesielt disponerte, slik som hyperparatyreoidisme eller ved anatomiske varianter av nyre- og urinveiene som er avvikende fra normalen.

Behandlingen inkluderer smertelindrende medikamenter samt godt inntak av vann. Størrelsen på steinen er av stor betydning for valg av behandling, samt om steinen truer  nyrefunksjonen. Det kan gis medikamenter for å gjøre steinavgangen lettere gjennom urinveiene, man kan forsøke steinknusing med lydbølger, eller kirurgisk fjerning kan bli aktuelt. Ubehandlet kan steiner i nyrer og urinveier gi komplikasjoner som kan være alvorlige, for eksempel hydronefrose (utvidelse av nyrebekkenet grunnet obstruksjon), samt nyresvikt. 

Hentet fra: http://www.lommelegen.no/artikkel/nyresykdommer

svar på spørsmålene deres

Tudelu. 

Da har jeg fått inn noen spørsmål som jeg har tenkt å svare på nå. 

- Hvilket innlegg er du mest stolt over? 
Det er et veldig godt spørsmål for det er flere innlegg som jeg er ganske stolt over. Men hvis jeg må velge, så må det nok bli det innlegget her: http://eliinmerethee.blogg.no/1508173562_det__vre_kronisk_syk.html eller dette: http://eliinmerethee.blogg.no/1470305124_desember_2015__da_alt.html

- Når skal du og Richard gifte dere?
Det er ennå litt usikkert. Vi hadde i utgangspunktet planlagt det til sommeren, men nå har vi snakket om å utsette det på ubestemt tid. Det er jo ikke så lett å planlegge bryllup, og når det da er en del andre ting ved siden av som man må tenke på, så blir det ikke akkurat lettere. Vi har uansett snakket om å gifte oss innen tre år, så vi får se hva tiden bringer. Vi vil iallefall ikke stresse og styre med det. 

- Er du redd for transplantasjonen?
Ja, er er faktisk litt redd for transplantasjonen. Jeg har alltid vært redd for operasjoner, enten det er en liten operasjon eller stor. Jeg liker ikke tanken på å ligge på et operasjonsbord hvor jeg har null kontroll over hva som skjer. Jeg liker heller ikke tanken på at noen skjærer i kroppen min og graver inni meg. Men de vet jo forhåpentligvis hva de gjør, så jeg får nesten bare stole på at det går bra. 

- hva bruker du fritiden din på siden du ikke jobber?
På fritiden så ligger jeg stort sett i sofaen under dyna og ser på masse tv-serier. Det siste halvåret har jeg hvertfall nesten bodd i sofaen siden formen har vært så dårlig. Ellers så rydder jeg her hjemme, og prøver å holde orden. Det er liksom begrenset hva jeg orker å gjøre, så det går liksom i det samme nesten hver dag. Jeg prøver også  å komme meg ut av døra de dagene jeg er i form til det, men det har det også vært veldig lite av i det siste. Men målet mitt er jo å prøve å komme meg mer ut på små-turer fremover. Ellers så prøver vi å finne på noe å gjøre de gangene Richard har fri og jeg er i form. 

- hvor langt har du kommet med studier nå? og hva er det du vil utdanne deg til nå?
Jeg har kommet godt over halvveis med studiene nå, jeg har igjen 5 innleveringer før jeg kan begynne å forberede meg til eksamen. Akkurat nå utdanner jeg meg til helsefagarbeider, men jeg har tenkt å videreutdanne meg til barsel- og barnepleier når jeg blir frisk. 

- når du har blitt frisk, hva vil du jobbe med da?
Det har jeg vel egentlig svart på. Planen er å videreutdanne meg til barsel- og barnepleie. Jeg har også hatt lyst til å jobbe med de som har nyresvikt og går på dialyse, men jeg har også lyst til å jobbe som kreftsykepleier eller med de som har psykiske problemer. Det er så mye jeg kunne tenkt meg å jobbe med, så jeg vet liksom ikke helt svaret på det ennå. Tiden vil vise! 

- hvordan klarer du å studere når du er så mye syk og dårlig? det må da være veldig tøft?
Det har jammen ikke vært lett, det skal være sikkert. Jeg fikk jo studert veldig mye det første halvåret i år, og kom over halvveis. Og så sa det stopp, og jeg slet veldig med å konsentrere meg og formen var veldig dårlig, så jeg fikk ikke studert noe. Men nå har jeg tatt meg selv litt i nakken, og prøver å gjøre så godt jeg kan selv om jeg er syk og dårlig. Ja, det er til tider utrolig tøft og vanskelig, men det er også veldig godt å ha noe annet å tenke på enn sykdom. Det hjelper liksom litt på mestringsfølelsen og selvtilliten. Jeg føler meg litt mindre som en syk pasient, og det er liksom noe jeg har kontroll på. 

- Jeg lurer på om du har fått god støtte gjennom sykdommen?
Jeg har fått veldig mye godt støtte gjennom sykdommen. Jeg har en utrolig omsorgsfull og støttende kjæreste som alltid tar vare på meg. Jeg har også en utrolig god og støttende svigerfamilie som alltid er der hvis jeg skulle trenge en skulder å gråte på eller hjelp til noe. 

- Vil det ta lang tid å komme seg etter transplantasjonen?
Som ved alle operasjoner, så vil det ta litt tid å komme seg. Men allerede dagen etter transplantasjonen, skal man opp og stå for å forhindre blodpropp blant annet. Det vil ta 1-2 uker å komme seg igjen, men det kan også ta opptil en måned. Det kommer selvfølgelig an på personen og på hvor sterk man er. Innen en måned etter transplantasjonen, så skal man ha kommet seg ganske mye. 

- Må du transplantere flere ganger i løpet av livet?
Ja, det er veldig godt mulig at jeg må transplantere hvertfall èn gang til i løpet av livet. Det kommer helt an på hvor lenge nyren jeg får holder. En nyre kan holde mellom 15-30 år, men det er jo en del som spiller inn. Så lenge man tar medisinene man skal ta, spiser sunt og godt og holder seg aktiv, så kan nyren vare veldig lenge. Men jeg har blitt forberedt på at det er sannsynlig at jeg må gjennom en transplantasjon til. 

- Går du på mange medisiner?
Ja, jeg går på en god del medisiner. Jeg går på blodtrykkssenkende medisiner, vanndrivende, kolestrolsenkende, D-vitamin, fosfatbindende og kalium tabeletter, Aranesp-sprøyte (mot anemi - blodmangel). Og nå får jeg også antibiotika mot en infeksjon. Til sammen så tar jeg åtte ulike typer medisiner. 

- Hvordan påvirker medisinene deg?
Som alle medisiner så er det jo bivirkninger man kan oppleve å få. Jeg har heldigvis ikke vært så innmari plaget med det, men man blir jo litt sånn sløv og trøtt. Kan bli deprimert og nedstemt, og til tider forvirret eller "dum". Har også vært litt plaget med problemer med magen, men ikke så mye på grunn av medisiner. 

- Hva heter sykdommen din? Hva er symptomene?
Jeg har det de kaller for "terminal nyresvikt" som er den verste graden av nyresvikt. Det er 5 ulike grader, og jeg har da den femte og siste graden. Det de kaller sykdommen min er "Immunologisk systemsykdom og glomerulonefritt" - hvor kroppens immunforsvar går til angrep på egne celler og organer. 

Symptomer på nyresvikt er: 

  • tretthet
  • kvalme
  • hyppig eller sjelden vannlating
  • hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødem)
  • sykdomsfølelse
  • vekttap og manglende appetitt
  • skummende urin
  • mørk urin (farge som Coca Cola)
    - utslett og kløe


- Hvor mye dialyse får du? Må du gå på dialyse helt til du blir operert?
Jeg får dialyse hver eneste natt i 9 timer. Ja, jeg må gå på dialyse helt til jeg blir transplantert. Så i verste fall kan jeg være nødt til å gå på dialyse i flere år fremover. 

- Du skriver utrolig bra, har du noen gang vurdert å skrive og utgi en bok?
Tusen takk for det! Jeg har jo alltid hatt en skikkelig skrivekløe, og har alltid elsket å skrive. Det bor kanskje en liten forfatter i meg, men jeg tror ikke at jeg har kreativiteten til å begi meg ut på noe sånt. Men ja, tanken har slått meg. Jeg har jo hatt lyst til å skrive om de siste årene, og fått det ut på trykk. Men jeg tror nok ikke jeg har nok "materiale" til å gjøre det. Jeg nøyer meg med å skrive på bloggen her, jeg. 

Sånn, da har jeg svart på de spørsmålene som har kommet inn siden i går. Bare spør om mer, hvis du skulle ha flere spørsmål. 

- E. 

9.desember

Tudelidu. 

Håper du har en fin lørdag! Her i huset har vi nettopp kommet hjem fra julemarked på en gård som ligger i nærheten, en veldig koselig gård som heter The Funny Farm. Vi var der sammen med svigermor og svigersøster, og gikk rundt å koste oss. Det var veldig deilig å komme seg ut på noe annet enn butikk, også. Men etter en liten stund måtte vi se oss nødt til å dra hjem fordi det var så kaldt. Nå har vi fått satt oss ned og slapper av i skrivende stund, før jeg skal rydde og støvsuge litt. Deretter skal jeg begynne på nok en innlevering som jeg har tenkt at jeg skal gjøre ferdig før helgen er omme. Jeg fikk levert den andre innleveringen min i går kveld, og i dag fikk jeg svar på den. Jeg fikk en 5'er! Wii! Jeg har nok undervurdert meg selv de siste gangene, for jeg har trodd jeg ikke ville få så bra karakterer. Grunnen til det er jo fordi formen har vært så opp og ned, samt at jeg har følt at jeg ikke har klart å konsentrere meg like godt. Men det ser jo ut til at jeg har litt teken på det ennå. Så man kan trygt si at jeg er stolt av meg selv. Uansett, nå har jeg blitt ferdig med emnet Kommunikasjon og Samhandling hvor jeg da har fått en 6'er som sluttresultat. Så nå har jeg igjen 6 innleveringer til i fagene Helsefremmende arbeid og Yrkesutøvelse. Men det skal jeg klare innen februar - håper jeg! 

Uansett, nå skal jeg slappe av litt før jeg tar å rydder huset. Husk foressten å stille meg spørsmål om du lurer på noe i forhold til sykdommen, transplantasjon osv her: http://eliinmerethee.blogg.no/1512772805_har_du_noen_sprsml.html

Fortsatt god helg! 

- E. 

har du noen spørsmål?

Hei igjen. 

Jeg tenkte å la du/dere som følger bloggen få mulighet til å stille meg spørsmål... Jeg vet ikke om det er noen som har noen spørsmål, men om det er noen som har det, så spør meg gjerne under innlegget her. Jeg kan tenke meg at det ikke alltid er like lett å forstå hva jeg snakker om når det gjelder sykdommen, transplantasjon, donor-utredning osv. Det er jo ganske mye å sette seg inn i. Så hvis det er noe du lurer på eller er usikker på, så spør meg gjerne. Så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan.

Spør i vei! 

Relatert bilde

- E. 

bare noen tanker

Tudelu. 

Da var det snart lørdag, og formen er sånn passe bra. Jeg har nå begynt på en antibiotika-kur, så jeg håper den funker ganske raskt. Formen er jo uansett blitt ganske så mye bedre enn den var, men jeg sliter ennå med "etterdøninger" eller hva jeg skal kalle det. Sånn bortsett fra det så er jeg til tider veldig ofte veldig sliten og trøtt, selv om jeg har sovet veldig godt og lenge. Nå da jeg har gjort husarbeid, så har jeg måttet sette/legge meg ned å slappe av lenge før jeg har begynt på nytt igjen. Jeg tror nok det vil ta ganske lang tid før jeg merker at kroppen har "jobbet" seg inn igjen etter dette siste halvåret som har bydd på ganske mye dritt. Jeg håper bare at det neste året bringer med seg mer positive ting og gode nyheter, slik at det ikke blir nok et år med sykehus-innleggelser, ambulanse-turer, legevakt-turer og det som er... Det har liksom vært nok av det nå, synes jeg. Men altså, må man så må man. Jeg bare håper jeg slipper det nå frem til transplantasjonen (forhåpentligvis blir det transplantasjon i løpet av 2018 enten med levende eller avdød donor..). 

Jeg prøver forressten å sette meg noen mål som jeg skal nå etter at jeg er transplantert. Jeg prøver å tenke mer på fremtiden etter transplantasjonen istedet for å bare fokusere på det som er negativt nå. Det er absolutt ikke lett, fordi det virker som om det er så lenge til. For som jeg har skrevet før, så har jeg liksom blitt vant med å leve slik som nå. Når jeg blir transplantert, så er det en helt annen hverdag jeg har i vente. Jeg må omstille meg helt, og prøve å stable meg opp igjen på beina på nytt samt å prøve meg ut i samfunnet som en "aktiv" person. Og når man da har så og si levd på sofaen i to år med masse behandlingsstyr, sykehus-styr og alt det som hører med, så blir det nok ikke lett å bli frisk (eller friskere) igjen. Og jeg har nok også blitt litt sånn "hypokonder" nå, for den minste ting gjør meg faktisk redd. Jeg frykter liksom det verste, selv om det ikke er noe grunn til det. Det er vel sånn man blir når man brått blir alvorlig syk - ikke vet jeg. Jeg vet iallefall at jeg er veldig ofte bekymra og redd for at det skal dukke opp noe nytt. Jeg er for eksempel redd for at jeg skal få den auto-immune sykdommen igjen og at den går til angrep på andre organer... Jeg er redd for at den nye nyren (når jeg får den) kommer til å svikte igjen. Jeg er redd for å få hudkreft i etterkant av transplantasjonen fordi de medisinene jeg får da, kan utvikle det. Jeg er redd for at noe skjer, slik at jeg ikke kan få barn. Altså... det er så mye da.. Og det er vel egentlig helt idiotisk å være redd for det, men jeg har liksom blitt redd for alt nå. Om det er en naturlig reaksjon eller ikke, det vet ikke jeg. Det er vel det på mange måter... Uansett, jeg prøver iallefall å jobbe litt med min egen tankemåte og jeg jobber med det at jeg ikke skal "overreagere" når jeg blir syk og sånt. Nå er uansett hovedfokuset mitt at jeg skal prøve å spise mer og legge på meg litt, og deretter bli flinkere til å komme meg ut på turer når formen tillater det. For sånn som kroppen er nå, så er jeg utrolig svak og skrøpelig. 

Jaja, jeg får ta tida som den kommer. 

- E. 

utredning

Tjohei. 

Da var vi endelig kommet hjem fra sykehuset etter dagens undersøkelser. Det tok sin tid, noe det alltid gjør på sykehus, så nå er vi ganske så slitne. Uansett, så har Richard fått tatt siste rest av undersøkelser og prøver, samt at vi har begge tatt vevsprøve i dag. Og så skal vi ta en ny vevsprøve om en liten stund. Jeg er litt usikker på når vi får svar på om vi er en match eller ikke - men jeg tenker at vi får svar om ca 1-2 uker. Vi får se, det er uansett veldig spennende nå. Nå koser vi oss med en kaffe før vi skal ut og handle litt, og deretter blir det vel å bare slappe av resten av kvelden. Jeg skal prøve å få gjort mer på innleveringen min også, men det kommer an på hvor trøtt og sliten jeg er. Man kommer ikke akkurat særlig langt når øyelokka sklir igjen og hodet ikke henger med. Vi får se. 

Jeg har også begynt på en antibiotika-behandling nå, på grunn av den infeksjonen jeg har klart å dra med meg hjem fra sykehuset. Jeg hater jo antibiotika, men så lenge infeksjonen og plagene blir borte, så er det verdt det. Nå skal jeg uansett kose meg med kaffen min og så skal jeg sove bittelitt. 

Tælæs! 

- E. 

6.desember

Tudelidu! 

Ja, da var det onsdag, og formen har blitt noe bede, igjen! Jeey! Nå har jeg fått unnagjort noe klesvask, børsta bort noe snø fra trappa ute og lagd meg litt lunsj. Grey's Anatomy har surret og gått på TV'en igjen i dag, og det vil det nok fortsette å gjøre til jeg har sett alle sesongene igjen. Og jeg har allerede kommet halvveis med det, for nå er jeg godt i gang på sesong 10. Ellers så skjer det ikke stort her om dagen, ting går liksom sin gang. Vi skal jo på sykehuset igjen i morgen for å ta siste rest av prøver og undersøkelser i forhold til utredningen av Richard, noe som er spennende. Vi skal jo ta en prøve til om en bitteliten stund bare for å dobbelsjekke at de resultatene som kommer i morgen stemmer. Utenom det, så kan det hende vi kommer i et blad i nærmeste fremtid, men det kan jeg ikke komme mer innpå ennå. Uansett, det blir veldig gøy hvis det blir noe av! 

Jeg har også fått svar på hva som har vært grunnen til at jeg har vært så mye dårlig i det siste, og det er på grunn av en bakterie som jeg klarte å dra med meg hjem fra sykehuset da jeg var innlagt der. Jippi. Og den bakterien kan i verste fall gi meg trøbbel i to mnd til fremover, så jey! Jeg har jo blitt noe bedre de siste dagene, men sist jeg ble bedre så kom det tilbake igjen like ille. Så jeg tør ikke å håpe på noe ennå. Nå skal jeg uansett prøve å gjøre meg ferdig med innleveringen min, og så slappe av resten av dagen. 

- E. 

4.desember

Tudelu. 

Da har det blitt desember, og julen nærmer seg med stormskritt. Og vi gleder oss masse! Her i huset har det ikke skjedd stort siden sist. Jeg har fremdeles vært i sånn halvveis god form, men har slitt litt med mageproblemer ennå - men heldigvis ikke så mye som det har vært før. Så forhåpentligvis er det på vei til å gi seg nå. Utenom det så har jeg vært litt små-kvalm, men det er jo vanlig. Det jeg har slitt med en stund nå er vekten... Jeg så meg selv i speilet her om dagen, og ble helt sjokkert over det jeg så. Jeg har gått så mye ned i vekt at jeg kan se ribbeina mine, og når jeg sitter får jeg vondt i rumpa pga et bein. Jeg føler meg skikkelig beinete og skrøpelig.Jeg har prøvd å snakke med de på sykehuset, men de mener at jeg skal prøve å drikke ernæringsdrikker ved siden av mat. Men altså, da må de jo først lage ernæringsdrikker som smaker GODT og ikke sånt ekkelt skvip som smaker oppkast (unnskyld meg altså, men det er så ille...). Så jeg må vel egentlig bare prøve å spise oftere og større porsjoner en periode, selv om det er vanskelig nok å spise det lille jeg spiser nå. Men jeg må bare prøve. Nå veier jeg 46kg, og jeg har sjekket BMI'en min, og jeg er undervektig grad 2. Så, det er jo ikke så bra. Jeg bare er litt overrasket over at de på sykehuset ikke gjør noe særlig mer med det.. Men jeg får snakke mer med de når jeg kommer dit neste gang. Forhåpentligvis finner vi en sunn måte for meg å gå litt mer opp i vekt på. 

Men men, ellers går det greit. Jeg styrer og steller her hjemme om dagen, og prøver å få tida til å gå. 

Håper du har hatt en fin dag. 

- E.