Førsteklasses drittsekk x6

Hellu!

Du vet den følelsen du får når du absolutt ikke mestrer en ting og du bare får lyst til å sette deg ned i protest og begynne å gråte? Vel, det gjorde jeg på lørdag. Ikke akkurat et veldig stolt øyeblikk, må jeg innrømme. Men det er jo viktig å måtte innrømme nederlag og at man ikke kan være flink i alt. Jeg snakker jo selvfølgelig om vår tur til Norefjell der jeg skulle stå på Alpint for første gang (sånn på ordentlig). Det var blå himmel og sol, men med masse vind. Vi holdte seriøst på å blåse av gårde, så ille var det. Vel, vi fikk på oss utstyret og kom oss delvis i bakken, da kroppen og skiene protesterte. Dette skulle ikke bli en lett oppgave for denne frøkna her, nei! En annen ting er jo at jeg også har veldig høydeskrekk og er en kontrollfrik, så da vi stod oppe i bakken frøs jeg helt til. Skiene skled til alle kanter, jeg falt hele tida og panikken bygde seg sakte men sikkert opp. Dette kom ikke til å gå bra. Richard og søsteren hans prøvde så godt de kunne å hjelpe meg, men altså... Uff, jeg blir flau bare av å skrive om det! Men forholdene var ikke så bra heller, da. Det var som sagt masse vind og snøen var helt isete. Etter en del oppmuntringer og en hjelpende hånd av Richard, kom jeg meg endelig opp og tok av meg skiene. Dette gadd jeg ikke noe mer! Jeg sendte de ned bakken, og gikk for å satte meg ned for å vente på dem. Det hele ble ikke noe bedre da noen drittsekker av noen gutter (en gjeng på ca 6 stk) begynte å mobbe meg litt lenger unna, og var skikkelig gufne mot meg. Altså, hallo! Ikke alle er født til å stå på ski. Det er da ikke noen grunn til å oppføre seg som en førsteklasses drittsekk for det, vel?! I det øyeblikket ble jeg plutselig liten igjen og begynte å gråte enda mer. Ikke nok med at jeg følte meg helt dum og mislykket, men så måtte jeg få høre det fra disse idiotene, også. 

Etterhvert kom Richard og søsteren hans opp igjen, tydelig misfornøyde. Dette var ikke dagen for oss å stå på ski. Litt surt med tanke på at vi hadde betalt en del for å komme dit for å stå på ski. Vi ble raskt enige om at vi ville dra hjem igjen etter å ha spist litt lunsj. Uansett, bortsett fra selve ski-episoden, så hadde vi det veldig koselig sammen. Da vi kom hjem ble det god middag og filmkveld resten av kvelden. Gårsdagen ble tilbragt ved å slappe av og gjøre ferdig innsendingen som jeg hadde begynt på for noen dager siden. Jeg ble endelig ferdig med den, og sendte den av gårde. I dag fikk jeg resultatet og ble egentlig overrasket over den. Jeg fikk en ny 6'er! Selvfølgelig ble jeg veldig glad og ble veldig stolt. Jeg trodde ikke at jeg kom til å få det på denne oppgaven, for jeg følte at jeg ikke hadde løst den slik som jeg ville. Men læreren min var visst uenig, for han skrev blant annet at det var èn av de beste innsendingene han hadde lest på lenge. Så jeg tror nok jeg fortjente den, likevel. Nå er det 13 innleveringer som gjenstår, hvis jeg ikke husker helt feil. 

Sykehusbesøket gikk derimot også bra. Blodtrykket er uforandret, men stabilt. Ellers går dialysen som den skal og alt er under kontroll. Dèt med å ta prøve av dialysevæsken, ble det ikke noe av på grunn av at de har for mye å gjøre på sykehuset for tiden. Så det får vi ha til gode til en annen gang. Den 6.desember skal jeg ta den første av to vevsprøver (blodprøver) som skal fortelle legene hvilken nyre som passer mest til meg når den tid kommer. Så det blir jo spennende å se. Jeg har ennå ikke hørt noe om den eventuelle operasjonen jeg skulle ta i forkant av transplantasjonen, så jeg vet ikke om det fremdeles er aktuelt. Det burde jo komme en avklaring på det snart, siden utredningen er ferdig og jeg straks blir satt på venteliste. Det er jo veldig kjipt hvis det viser seg det er en nyre som passer for meg som blir klar, og så kan jeg ikke ta imot den på grunn av en uavklart operasjon. Så jeg synes de burde få ræva i gir og finne ut av det! Den operasjonen det er snakk om er ikke avgjørende for transplantasjonen, men de vil mest sannsynelig gjennomføre den for å forebygge eventuell sykdom. Jeg vil ikke gå nærmere inn på det ennå, siden jeg ikke vet det helt sikkert.  

Nå er det jo under èn måned til jul, og herregud som vi gleder oss! Nå har vi fått pynta så smått til jul også, og det er veldig koselig. Det er som sagt veldig hyggelig og endelig kunne få kjenne på julestemningen igjen etter så mange år. Det er jo selvfølgelig veldig trist med tanke på de vi ikke har med oss lenger, men de er jo med i hjertene våres. Vi får bare feire så godt vi kan og leve videre på en best mulig måte for å hedre de. Det er nok det de ville ønsket! 

Formen ellers er ganske grei. Jeg har heldigvis ikke vært syk igjen, så det er jo bra. Jeg er bare veldig redusert, trøtt og sliten for tiden. Det er vel på grunn av hele smælan - sykdommen, medisinene, sykehusbesøkene og mørketida. Jeg har jo også mangel på en del ting nå også, som følge av sykdommen. Hurra. Vel, det nærmer seg (forhåpentligvis) transplantasjon snart, så da får vi håpe at det blir vellykket og at jeg blir fort bedre, om ikke frisk. Og ja, klokka er i skrivende stund 02.16. Et resultat av at jeg sover alt for mye for tiden og klarer ikke å ha ordentlig døgnrytme lenger som følge av det. Vel, det går seg til igjen etterhvert. Nå skal jeg se litt mer på Netflix og kanskje gjøre deler av innleveringen før jeg hopper til køys. 

xXx

Ta èn ting om gangen ....

God kveld. 

I skrivende stund sitter jeg godt plassert i sofaen, pakket inn i et teppe og forbereder meg til neste innlevering. Jeg har nå begynt på den fjerde innleveringen, og leser og kladder ned ting som jeg skal ha med. Jeg har også fått tilbakemelding på den forrige innleveringen, og har nå èn firer og to seksere - og er stolt av det! Selv om motivasjonen går litt opp og ned nå, så gleder jeg meg til eksamen og praksis etterhvert. Det er liksom så godt å tenke på at selv om man er syk og ikke får lov til å jobbe, kan man likevel gjøre noe fornuftig som gir resultater både nå og i fremtiden. Jeg har jo vært veldig langt nede og negativ på grunn av sykdommen og det som har med den å gjøre, og stort sett tenkt på det negative med den. Men nå er det veldig godt å kunne ha noe å fokusere på, å få positiv energi og motivasjon av! Nå har jeg to mål: 1. bli frisk og 2. bestå helsefagarbeiderfaget med best mulig karakter for så å videreutdanne meg. 

Men nå, først og fremst, skal jeg fokusere på èn og èn oppgave om gangen. Nå er det kommunikasjon og samhandling som står for tur, der oppgaven handler om møtet med mennesker og helsefagarbeiderens rolle i dette møtet. Det blir spennende å se hvordan jeg klarer å løse denne oppgaven og hva slags tilbakemelding jeg får. Jeg leste plutselig at disse innsendingsoppgavene ikke var obligatoriske, noe som overrasket meg litt. Altså, kan man bare hoppe rett til å ta eksamen i et fag man ikke har gjort noen oppgaver i? Men på den andre siden, så kan det jo være andre som har nesten fullført dette studiet og kun mangler eksamen. Vel, ikke vet jeg. Men jeg vil iallefall fullføre alle disse oppgavene før jeg slenger meg på eksamen. Bedre å være for forberedt enn å ikke være det i det hele tatt, sier nå jeg. 

Grunnen til at det har vært stille fra meg noen dager nå er av to årsaker: 1. jeg har vært dårlig igjen og kastet opp. 2. jeg har brukt mye tid på studier. Det vil nok bli stille fra meg fremover, da det er som nevnt studier på gang. Det blir også stille fordi til helgen så skal jeg, kjæresten og søsteren hans til Norefjell å stå på ski. Ja, jeg skal stå på ski - skal faktisk prøve å stå på slalom for første gang på mange, mange år. DET blir spennende. Jeg er ikke akkurat født med ski på beina, så det skal bli interessant å se hvordan jeg takler det. Uansett, så er jeg sikker på at det blir en veldig hyggelig tur. Utenom det blir det en del juleforberedelser fremover. Det er jo nesten akkurat bare èn måned igjen til jul! Herregud, så fort tida går! Rart å tenke på at det nå er ett år siden jeg ble syk. Uffameg. Vel, forhåpentligvis så er jeg ikke syk på denne tida av året neste år. Time will show! Apropos sykdom, jeg skal forressten til sykehuset igjen på fredag på kontroll. Det er da kontroll av det vanlige - vekt, blodtrykk, blodprøve. Jeg skal også ha kontroll av hvordan dialysen funker, om den funker som den skal. Da skal jeg altså ta en prøve av dialysevæsken - og da skal de ut ifra den se hvor mye dialysen renser blodet mitt og hvor mye nyrene mine renser selv. Så det blir jo spennende å finne ut av det. 

Vel, nå får jeg fortsette å nerde litt mer før jeg tar kvelden. God kveld alle der ute! 
(P.S: Om du er en helsefagarbeider, så gi meg gjerne noen gode råd!) 

En salig miks av dagligliv, jul, nyttår og kjærlighet

Tudelu! 

Ja, her sitter jeg i skrivende stund i sofaen klokka kvart over to om natta. Det er ikke rart man ikke får sove om natta, når man sovner på kvelden istedenfor. Huffameg. Men uansett, i dag har jeg/vi vært produktive og gjort litt forskjellig. Jeg har vært på sykehuset og tatt blodprøver. Etter det dro vi på IKEA for å finne en ny sofa som vi kunne tenke oss å ha hjemme, samt å titte litt på kjøkken til inspirasjon til en gang senere i fremtiden. Nå tenker du sikkert "IKEA, ja? Da ble det masse småhandling her og der." Nei, det ble det ikke! Det ble to-tre duftlys og det var det hele. Man får jo selvfølgelig lyst på masse når man går rundt og titter, og hvertfall når du elsker interiør og design slik som jeg gjør. Men denne gangen klarte vi å holde oss til det vi faktisk skulle gjøre der - titte på sofaer. Etter det ble det å handle litt mat, for så å dra hjem. Vel hjemme fikk vi vasket klær og hengt opp det, rydda, vaska, malt, laga mat og vasket opp. Jeg fikk også svar på min andre innsending som jeg sendte inn i går etter at jeg ble misfornøyd med den første karakteren på min første innsending. Jeg fikk 4+ på den første, og ja.. Jeg vet jeg burde være kjempeglad og fornøyd med det - men perfeksjonisten og nerden i meg var langt fra fornøyd. Så hva gjør vi da? Jo, vi gjør ferdig den andre oppgaven og sender den inn på rappen. Og hva skjedde? Jo, jeg fikk min etterlengtede 6'er. Og nå er jeg fornøyd! Bortsett fra det, så har vi også såvidt begynt å forberede oss til jul med litteranne julepynt her og der. Litt tidlig kanskje, men vi gleder oss så pass til jul at vi ikke klarer å vente. 

Det er veldig rart, egentlig. Dette er det første året på mange år hvor jeg faktisk gleder meg veldig til jul! Og det er en deilig følelse og endelig slippe å måtte grue seg til jul. Grunnen til at jeg har gjort det er vel ganske åpenbar for dere som kjenner meg godt - etter at tante og mamma døde, så har ikke julen vært noe å glede seg til. Men nå, som jeg har verdens beste kjæreste og svigerfamilie - så er det lettere å glede seg til jul. Julen i år blir feiret sammen med kjæresten og svigerfamilie - obviously. Nyttår blir feiret sammen med kjæresten, pappa, broren min og hans familie. Jeg tenker at i år blir det en mye bedre feiring enn i fjor. Forhåpentligvis uten å måtte tilbringe romjula og nyttår på sykehuset, også. Jeg kjenner jeg gleder meg til å ønske det nye året velkommen. Jeg håper det året blir like bra (og kanskje bedre!) som dette året etterhvert ble! Forhåpentligvis blir jeg helt frisk etter transplantasjon og kan leve nesten normalt igjen - noe jeg virkelig lengter etter! Samtidig har jeg hvertfall 3 eksamener som venter på meg ved neste års slutt, noe som er veldig spennende og selvfølgelig nervepirrende.

Det er så mye jeg ser frem til, og det er også aller mest takket være min kjære samboer - ved han ved min side kan jeg møte alt av utfordringer uansett hva det måtte være! Jeg trenger ikke å si det, men jeg sier det likevel: Jeg er verdens heldigste jente! En bedre kjæreste og samboer finner du aldri! Nå tenker du sikkert "Å gud, så fjollete og teit du er." Og hva svarer jeg til det? "Eh, ja! Jeg er fjollete og teit. Og kjempeforelska. Og er det noen som har et problem med at jeg annonserer det og skriver om det, så synd for deg. Da kan du bare slutte å lese bloggen min nå med èn gang." Altså, jeg er ikke den første som skriver om det og jeg blir iallefall ikke den siste, heller. Vi lever i 2016, så det å vise kjærlighet og glede offentlig er ikke "ulovlig" lenger. Ikke at det noen gang har vært ulovlig, men det var vel ikke så vanlig før. Men før er før, og nå er nå. Så nå skal jeg legge med ved siden av kjæresten min, med et stort smil om munnen og tenke på hvor heldig og lykkelig jeg er som har han. 

Gudd najt! 

Snork, snork

*Gjesp..* 

Guri, så sliten og deppa jeg er for tiden. Det er det flere grunner til. For det første: det er høst og mørketid - da blir jeg alltid skikkelig nedstemt og sliten. Jeg hater virkelig høsten! Ikke misforstå meg, jeg synes høsten kan være fin med løv med masse ulike farger og sånt. Men det jeg ikke liker er at det blir kaldt, mørkt og dystert. Og for det andre: ingen overraskelse her, men det er også på grunn av sykdommen og bivirkninger av den. Høyt blodtrykk + mangel på D-vitamin + lav blodprosent + dialyse + masse medisiner = zzZZZzzZZz. De siste dagene har vært ganske ille, siden jeg ikke fikk tatt dialyse på sånn tre netter, på grunn av feil på maskinen og sånt. Og for å si det sånn, man merker det veldig godt når man ikke tar dialyse! Så det var veldig deilig å kunne få ta dialyse som vanlig i natt igjen. 

Jeg var også på sykehuset på mandag på legekontroll og for å ta blodpøver og blodtrykk. Blodtrykket var som vanlig høyt, men stabilt. Vekta hadde gått litt opp på grunn av litt væske i kroppen (jeg har vel spist litt for mye salt, noe som ikke er så bra), blodprosenten hadde gått enda mer ned, kalium-nivået hadde gått for mye opp og fosfat-nivået er også for høyt. Èn god nyhet: Jeg fikk slutte med Prednisolon. Èn dårlig nyhet: Jeg må begynne med to nye medisiner og en sprøyte. Baah.... Når det gjelder transplantasjonsutredningen så er vi nesten helt i mål nå. Det som er igjen nå er en såkalt vevsprøve den 6.desember (det samme som blodprøve, men denne prøven sier noe om hvilken nyre som passer aller mest til akkurat meg!) og en eventuell operasjon (som jeg kommer nærmere innpå når jeg får beskjed om og når den bli aktuell). Neste mandag eller tirsdag må jeg tilbake til sykehuset for å ta nok en blodprøve for å sjekke hvor mye kalium-nivået ligger på da. Det er viktig å holde øye med det, siden for høyt kalium-nivå kan gå utover hjertet. Og det vil vi ikke skal skje. 

Sånn bortsett fra det, så surrer det og går her hjemme! Nettstudiene er såvidt igang, mangler bare fagbøkene og så kan jeg sette ordentlig i gang med innleveringer. Utenom det, så skal vi ommøblere her hjemme og ordne og styre litt med det. Det gjenstår også noe maling, men det som skal males må pusses litt før vi kan begynne med det. Så det er heldigvis noe å gjøre! Men nå skal jeg ta og laste ned noen eksamensoppgaver som jeg skal øve meg på til eksamen neste år! 

See ya! 

Here I go again ...

Da var jeg i gang igjen. Med hva, spør du? Jo, det skal jeg si deg nå. Etter å ha hatt noen runder med meg selv om hva jeg skal gjøre fremover mens jeg driver med behandling og venter på transplantasjon, så har jeg endelig kommet frem til hva jeg vil bruke tiden min på. Siden jeg ikke kan eller får lov til å jobbe før etter transplantasjonen (som sannsyneligvis ikke skjer før om ca ett år, og det vil i verste fall kanskje ta 2 - 3 år ekstra med rehabilitering), har jeg nå tatt en beslutning om å videreutdanne meg i mellomtiden. Jeg tar nå nettstudier, igjen, denne gangen som helsefagarbeider. Planen min nå, med mindre jeg ombestemmer meg, er nå å ta et år med helsefagarbeiderutdanning, deretter forhåpentligvis 2 år som lærling og ta fagbrev, for så å gå barsel- og barnepleieutdanning. Hvor lang tid dette vil ta er jo selvfølgelig usikkert med tanke på transplantasjon og rehabilitering etter det, men uansett så er dette noe jeg kjenner at jeg har veldig lyst til å gjennomføre! Og hva er vel bedre å bruke tiden sin på mens man er sykemeldt enn å studere og gjøre seg mer kvalifisert? Jeg har nærmest gått på veggen det siste året, for det å gå hjemme hver eneste dag i et år, det er grusomt kjedelig og frustrerende! Så på torsdag fikk jeg nok og etter en samtale med samboeren min og svigermor, så ble jeg veldig ivrig og motivert til å sette i gang med nettstudier.

Og vet du, det var ikke noe vanskelig å finne ut av hva jeg ville studere. Jeg har fra dag èn alltid hatt lyst til å jobbe med mennesker, enten de er friske eller syke. Grunnen til at jeg ikke tok helsefagarbeiderutdanningen da jeg selv gikk på videregående var vel egentlig av flere ulike grunner. Jeg trodde vel egentlig at jeg ikke var sterk nok til å takle de ulike utfordringene man kan møte på i den jobben, men vet du... Etter så mye som jeg og familien min har vært gjennom, så skal jeg jammen meg si at jeg har aldri vært sterkere! Jeg vet nå at jeg kan håndtere mange ulike situasjoner, og hvertfall de situasjonene som er sykdomsrelaterte. Så nå kan jeg, med hånden på hjertet, si at jeg endelig gjør det jeg skulle gjort for noen år tilbake. Ikke misforstå meg, jeg angrer så absolutt ikke på at jeg tok barne- og ungdomsarbeiderutdanningen. Jeg er glad for at jeg gjorde det og jeg er også stolt over å ha det fagbrevet i hånda (eller teknisk sett hengende på veggen). Jeg elsker fremdeles å jobbe med barn, og det er også noe jeg vil fortsette med i fremtiden. Men jeg vil jobbe med barn på et sykehus. Jeg vil hjelpe og pleie nyfødte og barn, og yte det jeg kan på et sykehus. Man kan vel kanskje si at jeg har blitt litt påvirket av å se hvordan sykepleiene og legene der jeg vanker, arbeider. Jeg har også lekt litt med tanken om å bli sykepleier, men der står jeg litt fast på grunn av min sprøyteskrekk og at jeg ikke er så glad i blod. Men hvem vet, kanskje jeg overvinner den frykten etterhvert, også? 

Men nå skal jeg gå tilbake til å studere litt før jeg tar senga. I morgen er det tid for sykehusbesøk igjen, og da er det samtale med lege som står for tur. 

God natt!