The last few days ...

Good morning! 

Ja, jeg er fremdeles våken. Jeg har tilbragt store deler av dagen med dundrende hodepine, kvalme og oppkast. Det vil da si at jeg har sovet i sofaen i stort sett i hele dag (så derfor er jeg våken nå, fordi jeg får ikke sove igjen ennå), men fortvil ikke - jeg har til tross for det hatt en grei dag. Vi har da hatt besøk av yngste søsteren til samboeren min, og hatt en slags film- og spillkveld sammen, og det var veldig koselig. Og jeg ble faktisk i mye bedre form senere på kvelden i kveld, så da klarte jeg å delta mer, også. Vi har da spilt litt Sims 4, X-box og sett på film som f eks en film om Dracula (husker ikke hele tittelen, men den er fra 2014 eller 2015 og handler om tiden før og etter Dracula ble, vel.. Dracula). Det var uansett en veldig bra film. 

Uansett, du lurer sikkert på hvordan det gikk på onsdag? Vel, det gikk helt greit. Jeg tok noen ekstra prøver, som jeg får svar på snart. Det er også en stor sjanse for at jeg må ta en liten operasjon før transplantasjonen finner sted, men dette får jeg svar på om noen uker. Hvilken operasjon det er snakk om, vil jeg ikke gå nærmere innpå ennå, siden jeg ikke er helt sikker på om det blir noe av. Det å fjerne stingene hos tannlegen gikk også fint, selv om det innebar noe tårer fra meg mens han holdt på å fjerne de, men det tok ikke lang tid. Da jeg var ferdig hos tannlegen, ble det henting av medisiner og gaveshopping til bursdagen til samboeren min, og deretter hjem og slappe av etter en lang dag med sykehus og tannlege. 

På torsdag feiret vi samboeren min sin bursdag med masse god mat, drikke og kake. Det var veldig hyggelig! Han fikk endelig sin etterlengtede Moccamaster kaffetrakter også, så nå kan vi endelig lage ordentlig god kaffe! Han virket også veldig fornøyd med bursdagen sin, og det er jo veldig bra! På fredag dro vi inn til Oslo for å møte broren min og familien hans, og det var også veldig hyggelig. Vi spiste noe god mat sammen og snakket og koste oss. Ellers er det ikke noe særlig forandring i sykdommen eller noe sånt. Jeg har heller ikke hørt noe mer om hvordan det er med transplantasjonsutredningen og alt det der. Jeg skal snakke med sykehuset igjen på mandag om ulike ting, så håper jeg blir mer klok etter den samtalen. Også må jeg ta kontakt igjen med NAV, for de har fått for seg at jeg ikke har noe krav på noe støtte - igjen. Det er jo bare tullball, så jeg må ta nok en telefon til dem. Huff a' meg, det skal jammen meg ikke være lett å være syk i Norge!! 

Nei, nå får jeg prøve å legge meg til å sove. God natt! 

Så, hvordan gikk det egentlig hos tannlegen?

Tudelu! 

Ja, da lå jeg godt plassert under dyna i sofaen med FRIENDS på skjermen. Dagen i dag har bestått av å spille The Sims 4 (huff, jeg har blitt skikkelig hekta..), rydda, vaska klær, rydda på plass klær, vasket opp, vært i butikken, laga middag og rydda litt i skap.

Du lurer sikkert på hvordan det gikk med tannlegen forrige onsdag, og det skal jeg fortelle deg. Det gikk faktisk fint. De var supersnille og rolige, og tok veldig godt vare på meg. Og etter nesten to timer var alle tre visdomstennene ute og alt gikk problemfritt. Samboeren min fikk god underholdning da jeg våknet til fra narkosen og sa en masse rare ting. Han måtte jo selvfølgelig også filme det, så det er uheldigvis dokumentert. Jeg fikk se det i etterkant, og jeg må si at jeg var ganske morsom der jeg lå og snøvla i halvsøvne. Men èn ting som jeg ble overrasket over var at smertene var langt ifra så ille som da jeg fjernet den ene visdomstanna i fjor. Altså, det var ubehagelig og litt vondt, spesielt på den ene siden hvor jeg fjernet visdomstenner både oppe og nede. Men det var ikke så vondt og hovent som sist gang, så det er veldig bra! Jeg brukte vel smertestillende samme dag og dagen etter, og så hadde jeg ikke noe særlig behov for det etter det. 

Uansett, i morgen har jeg en travel dag i vente. Da skal jeg inn til Oslo for å først dra på sykehuset til gynekolog for å ta en ekstra sjekk, siden de fant noen celleforandringer som de gjerne vil ta noen nye prøver av. Deretter skal jeg ta nye blodprøver, ta en liten samtale med sykepleierne og så tilslutt ta en vaksine. Når jeg er ferdig med det jeg skal gjøre på sykehuset, bærer det rett til Bryn for å kjøpe bursdagskort og gaver til min kjære samboer som blir 24 år på torsdag (hipp hurra!) og selvfølgelig fjerne stingene etter operasjonen av visdomstennene hos tannlegen. Når vi kommer hjem igjen, står det mer klesvask og maling på agendaen. Ja, du leste riktig - maling. Etter en pause fra malingen, etter den teite og ikke minst flaue episoden hvor jeg tryna oppi malingsspannet, har jeg nå bestemt meg for at det er på tide å avslutte det jeg begynte på. Så i kveld har jeg begynt å male ferdig døra og et vindu. I morgen er det de tre neste vinduene som står for tur. 

Uansett, nå skal jeg spille litt mer Sims 4, siden jeg ikke klarer å få sove. 
God natt, skjønne mennesker! 

Fem timer igjen

Fem timer igjen til jeg skal i narkose og fjerne tre visdomstenner, og jeg er redd. Jeg har virkelig ikke lyst og håper på et mirakel der jeg får en telefon der de sier at jeg ikke trenger å fjerne dem, likevel. Men det er jo veldig lite sannsynelig! Iiiik, jeg vil ikke! Men på den andre siden blir det godt å bli ferdig med det, selv om det blir noen dager med smerter og mest sannsynelig supper av ulike slag. Nå håper jeg bare at de vanlige rutebussene inn til Oslo går som vanlig, siden togene ikke går på grunn av streiken. Sist jeg sjekket, så gikk de som vanlig, så får bare håpe det ikke har skjedd noen forandringer. 

Bortsett fra det, så var jeg til kontroll på sykehuset og hos legen på mandag. Og det gikk... tja. Det gikk både bra og dårlig. Blodtrykket var nå på 148/98, noe som er bittelitt lavere enn det var før, så det er bra. Blodprøvene så greie ut. Da jeg var hos legen min, snakket vi om hele situasjonen og det flommet etterhvert over av masse følelser som jeg egentlig ikke har bearbeidet. Etter å ha snakket ut og grått hos legen, ble vi enige om at jeg skal bli henvist videre til noen å snakke med, uten at jeg vil gå nærmere inn på det. Som jeg har nevnt tidligere, så er denne situasjonen som en berg- og dalbane. En veldig ustabil berg- og dalbane. Og akkurat nå er det bare svart, og jeg har til og med vært innom tanken og avslutte behandlingen og bare la det stå til. Jeg vil jo selvfølgelig ikke det, men jeg må innrømme at tanken har vært fristende, slik at jeg kan i det minste prøve å leve normalt en liten stund. Jeg er liksom fastlåst i nåtiden og at det føles som om det ikke går fremover og at det kommer til å forbli sånn som det er nå. Jeg vet jo at det ikke vil fortsette sånn som nå, og at om et eller to år, så har jeg en ny og frisk nyre og jeg er mest sannsynelig frisk og klar for å fortsette med livet mitt.

Men akkurat nå klarer jeg ikke å se meg selv om et eller to år. Jeg ser bare meg selv slik jeg er nå - trøtt, slapp, deprimert, syk, med en slange operert inn i magen og ustabil. Mange sier ting som at det går bra og det vil bli bra etterhvert, og jeg vet jo det. Og helt ærlig, så begynner jeg å bli lei av å høre det. Ja, det er vanskelig akkurat nå. Men jeg vil bli frisk igjen etterhvert og dette er bare en vanskelig periode som jeg vil bli sterkere av og sånt. Ja, jeg vet det. Men noen ganger vil jeg ikke høre det, jeg vil bare ikke snakke om det og late som om jeg er frisk. Jeg gruer meg til å møte på folk jeg kjenner, for jeg vet at spørsmålet alltid kommer og vi da kommer til å måtte snakke om det. Det er selvfølgelig opp til meg selv å snakke om det, også. Men jeg vil jo samtidig ikke være frekk og ikke svare på det. Og jeg vet jo at folk bare mener det godt, men noen ganger vil jeg bare ikke snakke om det. Så ofte sier jeg at det går greit, selv om det ikke gjør det, fordi jeg håper at vi går over til et annet tema. Jeg liker heller ikke å snakke om sykdommen og klage over den, så jeg sier det går fint. Uansett, nå vet du hvordan ting er nå. Heldigvis har jeg en samboer som stiller opp for meg 100% i både gode og dårlige dager, og en svigerfamilie som er kjempesnille og familie som støtter meg. Det setter jeg ubeskrivelig stor pris på!

Sånn, da har jeg klaget nok. Nå skal jeg bare spise litt, rydde litt og så gjøre meg klar til å dra inn til Oslo for... Ja. Du vet. 

Kjære medlem av Manne-gruppen Ottar...

Altså... Jeg har ikke ord. Hvor skal man starte? Det har de siste dagene kommet frem mye og grusomme fakta om "Mannegruppen Ottar". Og etter disse avsløringene har det bare eksplodert. Alle har en mening om nettopp denne gruppen, og med god grunn. Men jeg blir veldig kritisk når jeg ser voksne menn bagatelliserer og unnskylder oppførselen og kommentarene på denne gruppen, og igjen går løs på kvinner og omtaler oss som "overfølsomme", "klagende" og "overtenkende" vesener. Og ja, vi må jo ikke glemme av vi er noen brødhuer og hespetrær fordi vi mener at mye av det som har blitt sagt inne i den gruppa, er langt over streken og helt grotesk. 

Så la meg spørre deg, du som er medlem av gruppen og unnskylder dette: når ble de greit å tulle og le av voldtekt av barn og kvinner? Når ble det greit å oppfordre til voldtekt og hevnporno? Når ble det greit å spøke om barnedød? Når ble det greit å spre og dele intime bilder? Når ble det greit å oppføre seg som en idiot? Enda en ting jeg vil spørre deg om: Har du selv barn? Er da det altså greit at en godt voksen mann, kanskje på din alder, spøker og ler når han sier noe sånt som "den 13 år gamle jenta bør utsettes for både voldelige og seksuelle overgrep"? Kanskje du selv har en datter på 13 år. Tenk deg om nettopp din datter ble utsatt for noe sånt? Er det virkelig noe å le av? Er det virkelig greit å si ting som: "Vet du hvordan du får den lille jenta til å gråte to ganger? Du tørker den blodige pikken din på bamsen hennes." eller "Hva gjør du når du har sleika den absolutt deiligste og mykeste fitta i hele ditt liv? Legger barnet tilbake i barnevognen!". HALLO?!! Hvor lav sosial intellegens har du når du sier og ikke minst unnskylder slike utsagn?! 

Jeg har selv jobbet med barn og jeg er veldig glad i barn. De er små og uskyldige vesener som fortjener det beste her i livet. Det de ikke fortjener er å bli omtalt og spøkt om på denne groteske måten som flere av disse såkalte "ekte mannfolka" har gjort. Jeg kan ikke skjønne at noen i det hele tatt kan finne på å si noe slikt! Og å spøke om voldtekt generelt? Vet dere virkelig hva voldtekt kan gjøre med et menneske? Det kan ødelegge et helt liv. Man kan verken stole på eller respektere menn (og kvinner forsåvidt) i etterkant av en slik voldsom og grotesk hendelse. Og der sitter dere å skåler med en halvliter øl og ler og koser dere mens dere spyr ut masse vitser om nettopp dette. Jeg har forressten i etterkant sett en del av kommentarene på Facebook på ulike innlegg om denne gruppa der overraskende mange menn har unnskyldt dette og sagt ting som "ta deg en bolle da, jævla kvinne" eller "skjerp dere'a!" eller noe vræl om at "kan ikke vi mannfolka ha vårt eget fristed og .... blablabla...". Vet du hva, om du fremdeles er frivillig medlem av den gruppa og fremdeles unnskylder det de står for, da har jeg noen ord til deg: Jeg synes virkelig synd på deg. Du må virkelig ha et dårlig selvbilde og lite å tenke med som kan sitte å spøke og le av noe slikt. Ja, jeg er en kvinne og vet du hva? Jeg har så pass respekt for meg selv og andre kvinner og for barn, at jeg finner meg ikke i at andre kvinner eller barn blir omtalt og sjikanert på den måten! Og ikke kom her å si at "det er bare fordi du er kvinne selv at du sier det." Vet du, det er ikke derfor! Hadde dette vært omvendt, og det hadde vært en kvinne-gruppe som hadde sagt det samme, så hadde jeg sagt nettopp det samme til dem. Men nå er det faktisk slik at det er en "manne-gruppe" som dere så fint selv omtaler seg. Og vet du, da har jeg rett til å gå løs på disse "mennene" å si nettopp hva jeg mener om slik oppførsel. Og nei, jeg sier ikke at ALLE menn er slik og at ALLE menn som er medlem av den gruppen er slik og har vært med på dette. Men jeg vil påstå at hvis du fremdeles er medlem av egen fri vilje, da må du jammen meg tåle at også DU blir omtalt. Og til deg som har meldt deg ut av gruppen i etterkant: Bravo! 

Jeg har ikke noe imot at dere menn skal kunne ha et "fristed" på Facebook der dere kan dele morsomme historier og vitser, og ja.. kanskje til og med klage på at kona har hatt en dårlig dag og har mast på deg om å ta oppvasken for 'nte gang. Dèt har jeg ingenting imot. Men når dere har en gruppe der dere spyr ut masse grove og uanstendig dritt om å voldta barn og henge ut kvinner på en sjikanerende og seksualiserende måte, da er det ikke greit! Jeg sier ikke at ALLE som er med i denne gruppen er sånn og står for det som nå har blitt offentliggjort. Men om du unnskylder eller bagatelliserer det som har blitt sagt inne i denne gruppa - da må det virkelig være noe som mangler oppe i topplokket! Meld dere ut, og dann heller en ny og dannet gruppe som går ut på uskyldige og morsomme historier fra da dere satt på gutterommet og så på deres første pornoblad eller snakk om fisking og biler eller hva det måtte være dere gutta interesserer dere for. Og ja, klag gjerne på kona om hun har mast og mast på deg hele dagen. Men IKKE del og spøk om voldtekt av barn og kvinner og del intime bilder av verken barn eller kvinner! 

Sånn, da har jeg fått ut masse frustrasjon om denne latterlige gruppa. Ha en ellers fin dag, folkens!