kortvarig glede

Hei og god torsdag. 

Jeg håper du har hatt en fin uke så langt, og at den fortsetter slik. 

Jeg hadde en veldig fin start på uken, men i går forandret det seg. Og grunnen til det var at kroppen min sa ifra om at jeg ikke var klar til å begynne å jobbe igjen. Jeg var altså på vei til jobb på personalmøte, da jeg ble veldig svimmel og varm. Og jeg kjente at all energi forlot hele kroppen, og jeg segnet om på buss-holdeplassen i Ski. Heldigvis varte det ikke så lenge, og jeg fikk hjelp av noen mennesker som stod rundt meg. Det var spesielt èn mann som var så snill at han løp og kjøpte vann til meg. Han mista faktisk den bussen han egentlig skulle ta fordi han ville hjelpe meg - så det var jo veldig omtenksomt gjort. Da jeg kom til hektene igjen, så måtte jeg bare si ifra til jobben om at jeg ikke kunne komme og deretter komme meg fort hjem for å slappe av. 

Som du sikkert skjønner så har den hendelsen satt en liten støkk i meg. Jeg var klar for å begynne å jobbe igjen og føle at jeg hadde et "normalt" liv sånn som mange andre. Jeg ville ha en jobb hver dag der jeg kunne føle at jeg var en ressurs og være sosial, og ikke en belastning og en "pasient". Nå må jeg bare være tøff nok til å innse at jeg ikke er klar for å begynne å jobbe igjen slik som jeg hadde håpet. Og det synes jeg er kjempevondt og leit, fordi jeg da føler at jeg har mislykket. Jeg vet det er veldig feil av meg å tenke slik, for grunnen til at jeg ikke kan jobbe er jo fordi jeg er veldig syk. Men jeg føler helt ærlig at jeg er mislykket og at jeg ikke kan bidra med noe positivt. Og det er helt ærlig en rævva følelse! Jeg vet at jeg har så mye å bidra med, men jeg har ikke krefter eller energi til det nå. Og det suger skikkelig! Det er så surt når du virkelig vil noe, men du får det ikke til... Så nå må jeg bare prøve å tenke at dette kun er midlertidig og at ting vil bli bedre etter transplantasjonen (forhåpentligvis). 

Nå skal jeg ta noen telefoner og deretter skal jeg prøve å se om jeg ikke får studert litt. Siden jeg ikke kan jobbe, får jeg heller fokusere på å bli ferdig med nettstudiene. Det er også snart tid for å melde seg opp til eksamen, og jeg er veldig usikker på om jeg skal melde meg opp nå eller vente til neste runde. Jeg vil liksom bli ferdig med det, men samtidig er jeg redd for å stresse for mye med det, hvis du skjønner. Jeg må nok tenke ganske mye over hva jeg skal gjøre den uken som kommer. Nå skal jeg uansett slappe av og deretter komme meg til legen en tur for å sjekke blodtrykk og blodprosent. 

- E. 

ny hverdag

Hei hei. 

Ja, det er noen dager siden sist jeg skrev noe her. Og grunnen til det er ganske enkelt at jeg har ikke hatt noe kreativitet eller skrivelyst. 

Det som har skjedd siden sist er at jeg har fått en jobb på SFO, eller en vikar-stilling til å begynne med. Tanken er at jeg skal jobbe 18 timer i uken, som tilsvarer en 50% stilling. I utgangspunktet så tenkte jeg at det ikke ville være noe problem, siden jeg har jobbet i samme stilling før. Men nå har jeg jobbet i to dager, og merker allerede på både kropp og hode at det er veldig tungt og slitsomt. Men jeg har ikke tenkt å gi opp ennå, jeg tror jeg bare trenger litt tid og tilrettelegging av vakter før jeg bestemmer meg for hva jeg skal gjøre. Men jeg kan trygt si at jeg er veldig rusten etter å ha vært sykemeldt i nesten to år. Det er veldig mange nye navn, ansikt og rutiner å venne seg til, og det vil nok ta litt tid. Men det er jo veldig deilig å få kjenne litt på jobb-hverdagen igjen, selv om det er utrolig rart og slitsomt å starte opp igjen. 

Jeg fikk også tilbud om å jobbe på skolen allerede første dag på jobb, og det måtte jeg dessverre takke nei til. Selv om jeg har veldig lyst til å jobbe hele dager både på skolen og SFO, så vet jeg at det er noe jeg ikke kommer til å takle. Ikke nå iallefall. Men jeg har heldigvis mulighet til det ved et senere tidspunkt! Ellers så skjer det ikke stort utenom jobb og behandling. Jeg har en ny time på sykehuset den 20.september (tror jeg) og skal da sjekke blodtrykk, blodprøver, dialyse-regimet og vekt. Jeg har lagt merke til at jeg har fått mer vann i kroppen igjen i det siste, noe som ikke er så bra. Jeg har også mye vondt i ledd og muskler, samt noe vondt i nyrene til tider. Ellers så blir jeg jo veldig fort sliten og utmattet, så det er jo en stor utfordring når du jobber med barn og unge. Selv om det bare er noen timer om dagen, så tar det på. Men som sagt, jeg tror nok jeg bare må finne en balanse og få tilrettelagt dagene litt, så går det nok bra. 

Men nå skal jeg forberede meg litt til morgendagen, og kanskje studere litt før jeg finner senga. 

- E. 

det er nesten som å være konstant beruset

Hei 

Da var det mandag igjen, og nok en uke står for tur. 

Det er ikke så mye som har skjedd siden sist. Det eneste som er nytt er at jeg har fått en praksis-plass i hjemmesykepleien - noe jeg er veldig glad for! Jeg skulle egentlig etter planen ha min første dag i praksis i dag, men kroppen min måtte selvfølgelig protestere på det. Det er så typisk. Så etter en tur hos legen, så har jeg nå fått vite at jeg også har fått en mild form for krystall-syke ved siden av nyresykdommen. Heldigvis er det noe som går over av seg selv og som forhåpentligvis ikke er langvarig. Men det er jo litt plagsomt å være svimmel hele tiden, da. Det er nesten som å være konstant beruset, og det er jo ikke akkurat noe gøy. Og så er det jo det helsikes blodtrykket mitt som absolutt ikke vil gå ned.... Så jeg må tilbake på kontroll om en ukes tid for å sjekke om det har gått ned. Utenom det så er jeg veldig sliten og trøtt, og ufokusert og ukonsentrert. Så hvis jeg skriver usammenhengende og uforståelig, så er det fordi hodet mitt ikke henger helt med. Men når det gjelder praksis-plassen, så skal jeg prøve å være der to dager i uken - så får vi se hvordan vi legger det opp og hvordan jeg takler det. Jeg vil jo prøve å få mest mulig erfaring og praksis ved siden av studiene. Apropos studier... Jeg satte meg jo ned i helgen for å studere og begynne med nok en innlevering. Og jeg hadde jo begynt på innleveringen og var rimelig frustrert - fordi jeg kom liksom ikke noen vei. Så gikk jeg inn på nettskolen for å sjekke hvilke innleveringer jeg manglet, og fikk da se at den innleveringen som jeg hadde begynt på - den hadde jeg jo gjort ferdig for tre måneder siden. Og fått en 6'er på. Så hvorfor jeg plutselig hadde begynt på den igjen, det vet jeg ikke... Jeg henger som sagt ikke med på hva jeg selv driver med for tiden. Men nå har jeg begynt på en ny innlevering (en som jeg IKKE har gjort før) og håper på å bli ferdig med denne i løpet av uken - hvis hodet mitt vil henge med da, vel og merke. 

Og nå husker jeg ikke hva jeg egentlig skulle skrive om, så da avslutter vi her. 
Blogges! 

- E, 

jeg har latt sykdommen ta for mye kontroll over livet mitt

God dag! 

For et deilig vær det er i dag. Og jeg som var forberedt på det regnværet da jeg våknet i dag morges... Men til min store glede så var det sol og deilig temperatur ute! Etter å ha tatt dagens medisiner og fått på meg noen komfortable klær, hoppet jeg på sykkelen og syklet til senteret. Og det var ikke bare bare, gitt! For denne skrotten av en kropp har gjennomgått og gjennomgår veldig mye for tiden. Så det var tungt og vondt, men det gjorde godt å få brukt kroppen litt igjen. Jeg har iallefall et mål om å bli mer fysisk aktiv, og nå har jeg også fått henvisning til fysioterapeut som skal hjelpe meg litt på vei. Og det er jo bare bra, spesielt hvis jeg får meg en jobb, også. Dèt å holde seg fysisk aktiv, enten det er å gå turer eller sykle eller hva det nå enn måtte være, er jo bra for både kropp og sjel. Og det gjør mye med livskvalitet ellers. Men det er jo ikke så lett å komme seg ut og være aktiv, når man hele tiden føler seg syk og ikke i form, og man er deprimert. Da er det liksom så mye lettere å ligge i sofaen eller senga og se på TV. Men hva slags liv er det, da? Nei, nå er det på tide å ta kontroll over livet sitt igjen og prøve å leve så mye som mulig til jeg blir transplantert og alt kommer på stell igjen. Jeg har latt sykdommen ta altfor mye kontroll over livet mitt, og det er jeg rimelig lei av nå. Selvfølgelig må jeg ta hensyn til visse ting, og lytte til kroppen de dagene kroppen ikke har det bra. Men jeg kan da gjøre mer enn å bare gå hjemme og gjøre husarbeid, ligge i sofaen og sånt. 

Nå skal jeg uansett studere litt igjen, og gjøre noen ærender. Jeg tror jeg skal komme meg ut en tur igjen, og nyte sola. Og så blir det vel noe husarbeid og sånne kjedelige husmors-oppgaver før gubben kommer hjem. Jeg håper også på å få en telefon fra den jobben jeg har søkt på i løpet av dagen, men er litt usikker på om den kommer i dag eller i morgen. Jeg håper jo å få svar så fort som mulig, men jeg må bare være tålmodig! Uansett, så blir du nok oppdatert når jeg har fått svar. Nå skal jeg sette meg ut og lese litt i boka mi før jeg hiver meg på innsendings-oppgaven. 

Vi prækes. 

- E. 

Konsentrasjon? Eh, hva var det, igjen?

Hei og god tirsdag. 

Håper du har hatt en fin helg og en fin start på uken. 

Jeg har iallefall hatt en ganske fin helg sammen med samboeren min og resten av familien. Vi var ute på fredagskveld og overnattet i Son. På lørdag var vi på en veldig koselig gård med en 50-talls kafè som var skikkelig koselig! Det var så koselig at vi vurderer å ha bryllupet vårt der, faktisk. Og utenom det, så har vi ikke gjort noe særlig mer. Vi har slappet av og bare kost oss. I går var jeg på jobb-intervju, og det gikk ganske bra. Nå er det bare å vente noen dager før jeg får svar. Så det er bare å krysse fingrene og håpe på det beste! Formen er for tiden veldig opp og ned, men det er av to faktorer, tror jeg. Det er en blanding av for høyt blodtrykk og så har jeg fått litt vann i kroppen som igjen øker blodtrykket enda mer - så ja... Men da er det bare å få i seg medisiner og ta det litt med ro. 

I dag SKAL jeg få satt meg ned og studert. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt det de siste to ukene, og jeg har aldri kommet så langt. Og det er jo på grunn av at konsentrasjonen min er ikke i nærheten så bra som den har vært og jeg sliter veldig med å fokusere på det jeg skal gjøre for tiden. Jeg glemmer så fort og jeg kan sitte å skrive noe, for så å skrive det samme på nytt igjen. Det har vært et par anledninger der jeg har skrevet samme setning opp til tre ganger - og da henger man virkelig ikke med. Men jeg tenker at jeg får bare prøve og komme meg gjennom det, og heller ta små hyppige pauser. Før så har jeg hatt en tendens til å bare kjøre på og skrive for fullt, og ta bare små pauser innimellom. Og det gikk greit. Men nå kan jeg ikke gjøre det. Det er nok så enkelt som å finne en litt enklere måte å jobbe på. Det er jo sånn noen ganger at man må revurdere måten man tenker eller arbeider på, og finne andre løsninger. Slik er det vel med stort sett alt. Så får vi se om jeg ikke får kommet i gang igjen med studiene - og bli ferdig til eksamen i nov/des. Det hadde liksom vært greit! 

Tællæst! 

- E. 

gledes-rus

Hei og god fredag. 

Eller... Ja, det er fredag i dag. Haha! Jeg måtte faktisk dobbeltsjekke om det var fredag. Huff, det er jammen ikke lett å følge med. 

Uansett, så håper jeg du har en fin dag så langt og at helgen blir like så bra. Jeg sitter nå med en aldri så liten gledes-rus, for jeg har blitt innkalt til et intervju til drømme-jobben! Det er en 50% stilling i SFO, noe som passer meg helt perfekt ut ifra både erfaring, utdanning og min situasjon til per dags dato. Den jobben er også like i nærheten, så det blir heller ikke så alt for langt å reise hvis jeg skulle være så heldig å få den. Man får bare krysse fingrene og håpe på det beste. Ellers, så er planene for helgen ganske uklare. Det eneste jeg vet nokså sikkert, er at vi skal dra til Son i kveld og se på svigerfar spille ute med bandet sitt. Så da blir det nok litt sent i kveld, kanskje litt å drikke. Men jeg må jo passe på hva jeg får i meg, så det blir nok ikke mye på denne frøkna. Det er dessuten ikke så mye som skal til heller, så det er jo greit. Jeg kan nå bli ganske brisen av å bare drikke et halvt glass champange/hvitvin eller hva det nå enn måtte være. Men man må jo ikke drikke alkohol for å kunne kose seg! Så det blir ikke noe problem! 

Anyways, nå skal jeg ta litt husarbeid nok en gang, før jeg finner på noe annet å gjøre. Og så må jeg prøve å få i meg noe mat.... 

Jeje, vi blogges! 

- E. 

formen er som en berg- og dalbane

Tudelu. 

Da var frøkna tilbake... Iallefall delvis. Gårsdagen var ikke noe særlig god og formen var skikkelig dårlig. Jeg hadde overhodet ikke lyst på noe som helst av mat, det eneste jeg fikk i meg var litt pølse og pommes frites tidligere på dagen. Samboeren min fikset pizza til middag, men ikke en gang det smakte. Jeg fikk etterhvert i meg noe grønnsaker med dip, og det smakte faktisk greit. Ellers var jeg utrolig kvalm, slapp og tung i kroppen og følte meg rett og slett helt ubrukelig. Jeg hadde også en hodepine som var utrolig grusom. Så etter å ha vært hos legen og en bitteliten tur på kafè for å spise, så dro jeg rett hjem og slang meg under dyna - og der lå jeg til sent i går kveld. I dag er formen noe bedre, men jeg merker fremdeles at den ikke er på topp. I dag har jeg ikke noen særlig til planer, skal vel prøve og studere litt. Om konsentrasjonen er der, vel og merke. Den har lekt gjemsel den siste tida, og er veldig god til å gjemme seg. Jeg har også lyst til å prøve og gå meg en liten tur, og få strekt på kroppen min litt. Men jeg er veldig i tvil på om jeg orker det. Vi får se. Jeg kunne egentlig tenkt meg å gå en tur til senteret og slå ihjel litt tid der borte, men ja... Som sagt, så får vi se hva kroppen min vil være med på. Jeg skal også skifte på buret til de to små trollene våres, og gi dem et rent tilholdssted. Og ja, det går veldig bra med dem! De får lov til å gå løse i huset så ofte som mulig, og de ELSKER det. De hopper og spretter rundt omkring, og koser seg skikkelig. Jeg skal også gjøre litt husarbeid, og rydde litt i huset. Deretter tenker jeg at jeg skal slenge meg ned på sofaen og se på litt Criminal Minds eller noe sånt. Det er en haug av serier som jeg har lyst til å se/oppdatere meg på, men jeg har liksom ikke kommet så langt. Så får vi se om jeg ikke får begynt i dag. 

Ellers skjer det ikke stort, som du sikkert skjønner. Det går liksom i det vanlige, og jeg tar dag for dag. Formen går opp og ned som en berg- og dalbane, og ja.... Det er klart det er frustrerende og uforutsigbart. Men som jeg har vært inne på flere ganger, så er det liksom bare noe man må venne seg til. Jeg tar de gode dagene jeg får, og takler de dårlige dagene deretter. Det er klart det går utover mentaliteten og hvordan man tenker og føler seg innvendig, og også hvordan man ser ut utvendig. Nå får tiden går jeg nesten bare i joggeklær, og jeg orker ikke stelle meg noe særlig. For å si det sånn, jeg tror de rundt meg ser det veldig godt når jeg ikke har en god dag. Men det som er så greit er at jeg får ikke noen kommentarer på det, og det synes jeg er ganske godt. For man vil jo ikke høre "Uff, nei nå så du stusselig ut." Eller noe i den duren der. For jeg er jo fullstendig klar over hvordan jeg ser ut, og trenger liksom ikke å få høre det. Da er det heller mye koseligere å få høre at jeg ser bedre ut de dagene jeg orker å stelle meg. Nå som jeg sier det, så tror jeg faktisk jeg skal stelle meg litt i dag - freshe meg opp litt. Kanskje jeg føler meg litt bedre, også? Men først og fremst, skal jeg nå sette meg litt på trappa og nyte litt sol før jeg fortsetter meg det jeg skulle før jeg satte meg ned og blogge. 

Husk å nyt dagene. 

- E. 

Kontroll på sykehuset

Hei og god onsdag

For en regnfull dag! Jeg må faktisk si at jeg synes det er koselig med regnvær i dag. På slike dager er det ingenting som slår det å sitte under dyna med en god kopp varm te - med litt stearinlys rundt omkring. Det er bare så koselig. Det har også vært tordenvær her i natt, noe jeg synes er veldig gøy. Skummelt, men gøy. Jeg får alltid en skrekkblandet fryd når tordenværet setter i gang. Det er liksom så fascinerende og gøy, samtidig som at det er litt skummelt, også. I natt var det masse lyn og torden her. Og det var veldig koselig å ligge og se ut av vinduet og betrakte det lys-showet som pågikk ute. Etter ca halvannen time, så døste jeg av og sovnet fra det hele. 

Men jeg var jo på sykehuset til kontroll i går, også. Og det gikk jo så bra som det kan gå, tror jeg. Jeg har forøvrig fremdeles alt for høyt blodtrykk til tross for blodtrykksmedisin og dialyse, så jeg fikk utskrevet nok en blodtrykksmedisin som jeg skal prøve. Forhåpentligvis vil blodtrykket minke noe, iallefall. Blodprosenten min var helt fin, den lå på 11.1. Den skal optimalt ligge rundt 12. De andre blodprøvene fikk jeg ikke svar på, da det var så lang kø foran meg, slik at jeg fikk ikke tatt de da jeg skulle. Men siden jeg ikke har hørt noe i etterkant, så var de nok helt greie. Jeg har også gått litt mer opp i vekt igjen, noe som også er bra. Jeg skal derimot mest sannsynelig øke dosen av dialyse, da det virker som at kroppen min ikke blir renset nok. Formen min har jo vært ganske dårlig og uforutsigbar i det siste, og dette har da gått utover livskvaliteten og humøret. Jeg har tatt den minste dosen av dialyse, og legen mente nå at det er på tide og øke den. Det skal jeg etter planen gjøre om ca 6 uker, da jeg skal tilbake til ny kontroll. Så får vi se hvordan det går. Men alt det jeg har kjent på kroppen og formen i det siste, har sammenheng med sykdommen, blodtrykk og dialysen. 

.... og der glemte jeg hva jeg skulle skrive for noe, så da kommer jeg heller tilbake til det senere. Nå må jeg sove! 

Snækkæs! PEK (Det siste var Meeko som trampa borti tastaturet, så ikke tenk på det.) 

- E.

"Så, hvordan går det egentlig med jobb-søkingen da, Elin?"

Hei igjen 

"Så, hvordan går det egentlig med jobb-søkingen da, Elin?" 

Vel, det går ikke så bra. Jeg søker og søker, men jeg får ikke noe napp. Og nå har jeg kommet dit at jeg vurderer å gi opp hele drømmen om å få meg noe jobb i det hele tatt. For selv om jeg har utrolig lyst til å komme ut i jobb igjen, så merker jeg at det går utover både kropp og mentaliteten. Altså, det er vanskelig nok å søke jobber selv om du er frisk. Og det blir desto vanskeligere å søke jobb når du er syk. For la oss være ærlige: Hvem er det som tør å ansette noen som er syke i dagens jobb-marked? Det er svært få som tar den risikoen. Og jeg forstår det jo - til en viss grad. Samtidig som at jeg ikke forstår det. Jeg forstår at arbeidsgiver må kunne stole på at arbeidstaker kommer på jobb og gjør den jobben som forventes. Men samtidig, så skjønner jeg ikke hvorfor det skal være så himla vanskelig å tilrettelegge ut ifra arbeidstakers behov og sykdom. Jeg tenker først og fremst at det er så absolutt overkommelig for arbeidsgiver å ansette arbeidstakere som er syke eller har nedsatt funksjonsevne så lenge man er i god dialog med arbeidstaker (og leger osv) og har så pass god tillit til hverandre at dette kan la seg gjennomføre. 

Jeg synes også det er utrolig urettferdig og nedverdigende når jeg hører folk snakke nedsettende om de som er syke (enten det er fysisk eller psykisk) som går på NAV. For gud så utrolig mye dritt folk kan lire ut av seg angående dette tema! Altså, jeg tviler på at alle som går på NAV av ulike årsaker sitter frivillig på sofaen og gomler godis uten å ville gjøre en dritt for samfunnet! Det virker som om at det er mange der ute som mener nettopp dette - og det er jo så på trynet! Det som er sannheten er jo at det er et utrolig tøft og vanskelig jobb-marked der ute, hvor det forventes utrolig mye av deg som person og arbeidstaker. Og det er ikke alle som har mentaliteten eller kroppen til å takle alle disse forventningene. Men hvorfor skal de da bli fratatt muligheten til å jobbe? Det må da finnes èn løsning for begge parter? Det finnes jo også de som er helt friske, som bor hjemme hos foreldre og lever av dem - og som ikke jobber. Og de menneskene blir jeg veldig frustrert over, fordi de har faktisk muligheten til å kunne gjøre det de vil, men de velger å ikke gjøre noe med det. Mens det er mennesker som er syke og som kanskje ikke kan bidra med så mye, men som til tross for det faktisk vil jobbe. Men de får ikke muligheten til det - fordi de ikke er til "å stole på" eller er en slags "belastning". Dette er noe jeg har tenkt veldig mye på i det siste. Og jeg må med hånden på hjertet si at jeg har mistet troen på meg selv i forhold til arbeid og min fremtid som arbeidstaker. Jeg har tatt fagbrev, jeg har jobbet, jeg har tatt mer utdanning og er i gang med enda mer utdanning - men jeg får ikke jobb. Til tross for at jeg får veldig gode karakterer og tilbakemeldinger, så får jeg ikke noe jobb. Ikke en gang så mye som en tilkallings-jobb. Og alt dette fører til at jeg føler meg enda mer mislykket. Jeg føler at jeg har gått skikkelig på trynet. Har jeg virkelig kastet bort så mye tid og energi på å utvikle meg og utdanne meg? Er det egentlig noe vits? 

Jeg har vært, som sagt, i tankeboksen i noen uker nå. Og har nå kommet frem til at jeg kommer til å legge jobb-søkingen på hylla for en stund. Og det er blant annet på grunn av det jeg har nevnt over, men også fordi formen min har vært vesentlig dårligere de siste ukene. Jeg stoler ikke lenger på kroppen min og hvordan den er fra dag til dag. For selv om jeg tar dialyse og medisiner som jeg skal, så er det ikke en selvfølge at kroppen henger med og oppfører seg sånn som jeg vil. Og det er så utrolig frustrerende og irriterende, men det er jo en gang sånn det er. Det går veldig mye opp og ned. Jeg tror jeg rett og slett må trykke på "Reset-knappen" og starte på nytt. Nå må jeg bare fokusere på èn ting om gangen... Og det er å studere og gjøre meg klar til eksamen. Så får jeg ta det derfra... Og får jeg muligheten til å jobbe etterhvert - så er det kjempefint! Men nå tror jeg det er viktig for meg å bare roe ned og fokusere på studier ved siden av behandling. 

Så får vi bare krysse for at fremtiden ikke ser så mørk ut om noen måneder. 

- E.

goose-bumps

Hei og god mandag. 

Håper du har hatt en fin helg, og at starten på uken blir like fin. 

På lørdag var min samboer og jeg på konsert sammen med svigermor og en venninne av henne, og det var super-koselig! Konserten var med Return som oppvarmingsband, og så Toto som hovedband. Og det var knallbra! Til tross for regnvær og en smule kaldt, så var det en knallbra konsert. Og jeg har fått nok et yndlings-band å tilføye på lista mi. Jeg må jo ærlig innrømme at jeg var veldig skeptisk til å dra når jeg våknet lørdagsmorgenen, fordi jeg merket at kroppen min ikke var helt i form. Og det fikk jeg bekrefte flere ganger underveis på vei til Hamar, og under konserten. Men jeg ville ikke la sykdommen stoppe meg nok en gang, og dette var dessuten julegaven til Richard (og meg, for så vidt), så jeg ville ikke gå glipp av dette. Og til tross for at formen nå har blitt dårlig, så var det absolutt verdt det. Vi dro med et veldig hyggelig selskap, fikk oppleve utrolig bra musikk og koste oss sammen. Det beste med hele kvelden, må jo være det glade ansiktsutrykket til min kjære da Toto entret scenen og begynte å spille. Det er et øyeblikk jeg sent vil glemme! Pluss at jeg fikk en del "Goose-bumps"-moments selv under konserten. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette er èn av de aller beste live-konsertene jeg har vært på noen gang! Det var en opplevelse! Men det var noen veldig slitne, kalde, våte og trøtte sjeler som kom hjem kl 02.30 natt til i går. Så det var med andre ord utrolig deilig å komme hjem til senga si. 

I går var det en typisk søndag der vi ikke gjorde noe som helst. Vi tok en liten gå-tur ut fordi vi fikk så innmari lyst på litt brus. Bortsett fra det, så skjedde det svært lite her i går. Dagen i dag blir nok ganske lik dagen i går, med tanke på hvordan formen min er. Jeg ligger nå godt plassert og innpakket under dyna og småsover litt innimellom. Medisinene ligger linet opp og klare til å taes hvert øyeblikk, også. Jeg har også noen små ærender jeg få gjort i dag, men det må jeg ta litt etter litt. Det kommer nok et innlegg til litt utpå dagen, hvor jeg skal skrive litt om jobb-søker-situasjonen min og sånt, også... Men nå må jeg bare hvile litt igjen før jeg begynner med det jeg skal. Nå må jeg bare gjøre ting litt klart til sykehus-besøket i morgen og noen andre greier. 

Blogges! 

- E. 

3.august

God torsdag! 

Håper du har hatt en fin torsdag så langt. 

Torsdagen min har vært helt grei. Jeg har ikke gjort stort i dag, egentlig. Det vil si, jeg har bare gjort det samme gamle som jeg pleier. Nå har jeg gjort meg ferdig med dagens "to-do list", som inkluderer alt av husarbeid og planlegging av diverse. Nå hadde jeg egentlig tenkt å gå ut en liten tur, men nå har det begynt å regne ganske mye, så da utsetter jeg det til etterpå. Ikke det at jeg ikke tåler regn, men jeg har veldig lite lyst til å gå ut og bli våt nå, kjenner jeg. Jeg tror jeg heller lager meg en god kopp med te, og slenger meg under pleddet og sier meg godt fornøyd med dagens utførte plikter. 

Planen videre for kvelden er absolutt ingenting. Det blir nok bare å studere litt, kanskje... Lese en bok.. Tja, vi får se hva jeg får lyst til å gjøre til samboeren kommer hjem fra jobb. Ikke vet jeg hva vi skal ha til middag heller. Jaja, det får vi ta på sparket! 

Snækkes. 

- E. 

prestasjonsangst!

God kveld

Da har frøkna lest litt mer om praksis og læretid som voksen - og fikk brått store nerver! Iiiik! Nå sitter jeg bare å tenker "Hva i all verden er det jeg har gitt meg ut på nå?!" Uff, det er ikke en god følelse når du hele veien har hatt en god følelse og god selvtillit - og brått så får du prestasjonsangst. Nå tenker jeg bare at dette er noe jeg ikke vil klare og jeg kjenner bare at nervene vokser seg større og større... Jeg leste også nå at praksis på legekontor (hvor jeg er nå) telles ikke innen helsefagarbeiderfaget. Men akkurat nå så er ikke det verdens undergang, for nå vil jeg bare ha noe å gjøre og lære litt mer om det å være en helsesekretær. For det er jo like spennende det, som helsefagarbeider. Om jeg kommer til å gå i den retningen, det vet jeg jo ikke. Men jeg tenker det er en god erfaring å ta med seg videre i senere løp. Og det vil også være en ekstra god erfaring hvis jeg går videre innen sykepleie, for eksempel. Uansett, så har jeg nå sendt av gårde en del forespørsler rundt omkring i kommunen og i nærområdene, og spurt om muligheter for praksis-plass. Så får vi se hva tiden vil bringe der. 

Da er det bare å krysse fingrene og håpe på det beste! I mellomtiden skal jeg studere og notere som vanlig, samt ha litt praksis der jeg er nå. Nå er vi i august, og hvis alt går etter planen så skal jeg opp til eksamen i nov/des. Og tiden går utrolig fort, så det er best og komme seg ordentlig i gang igjen! 

Men nå er det natta på frøkna, så god natt! 

- E.

2.august

Hei! 

Da var det onsdag og vi er allerede midtveis i uken. 

Jeg kom plutselig på at jeg hadde glemt å skrive om hvordan det gikk med Trampe hos dyrlegen. Og siden dere ikke har hørt noe mer, så gikk det jo veldig bra. Det var bare et lite overfladisk sår som antageligvis har kommet av at hun har vært for nysgjerrig på et eller annet eller rett og slett bare at hun har løpt inn i noe. Uansett, så fikk hun litt smertestillende og noe saltvann til å rense såret med. Og nå er såret helt borte! Man blir jo litt bekymret, spesielt når det er første gang man har kaniner - man vet jo liksom ikke hva det kan være. Og da er det best å være på den sikre siden. 

Bortsett fra det så har det ikke skjedd noe særlig mer enn det. Jeg surrer jo rundt og prøver å søke litt på jobber samtidig som at jeg prøver å få studert litt nå og da. Jeg har også tatt litt kontakt med ulike steder som kan være aktuelle for lærlingplasser etterhvert, og gjort litt research i forhold til dette. Det er alltids greit å være tidlig ute og planlegge litt - selv om jeg er i en spesiell situasjon der jeg plutselig får en telefon. Men jeg tenker at det er bedre å planlegge og forberede seg på ting som vanlig, og heller sette ting på vent når telefonen kommer. 

Nå skal jeg begynne å lage noe middag, og så nyte resten av kvelden sammen med samboeren min. 

Blogges! 

- E. 

Noe du vil lese mer om?

Hei hei!

Håper du har en fin tirsdag.

Tirsdagen her har så langt gått i å gjøre noen ærender og deretter besøke samboeren og svigersøster på jobb. Planen er videre å dra hjem og lage middag, og deretter studere litt.

Uansett, så tenkte jeg at jeg ville stille deg som leser et spørsmål. Jeg ser at det er flere som har begynt å følge bloggen min, noe jeg synes er veldig hyggelig! Men det jeg lurer på, er om det er noe du savner å lese om på bloggen?

Jeg vil isåfall gjerne høre om det er noe du kunne tenke deg å lese mer om, så skal jeg ta med det i betrakning.

Håper du legger fra deg en kommentar om det er noe du vil lese mer om!

Bloggæs!