"Den perfekte sommer-kroppen"

Hei, og takk for sist. 

Nå vil jeg bare skrive om en ting som irriterer meg så grenseløst. Og det er alt snakket om den såkalte "perfekte sommer-kroppen". Det slår ikke feil at hver eneste vår, så dukker dette temaet opp. Overskrifter som "Gjør deg klar for sommeren med trening", "Få sommer-kroppen med hjelp av disse øvelsene" osv. Altså, hvorfor er det blitt sånn at man må begynne å trene og legge om livsstilen sin kun for å få en fin kropp til sommeren? Selvfølgelig så kan man jo trene og holde seg sunn uavhengig av hvilken årstid vi har, men jeg synes det blir alltid kropps-fokus og hysteri når sommeren nærmer seg. Jeg ser flere legge ut poster på blant annet "Instagram" der de holder til på treningsstudio og skriver "Klar for sommerkroppen" og sånt. Og det irriterer meg faktisk noe utrolig. For hvorfor er det sånn at man skal trene for å kunne gå i bikini på stranda? Kan man ikke bare gå som man er uten å tenke på at "Å nei, jeg har jo ikke trent" eller "Jeg kan ikke gå i bikini fordi jeg ikke har trent/har ekstra kg på kroppen"? Det er visst en trend der du skal ha flatest mulig mage, passe med muskler og selvfølgelig en fin og jevn brunfarge. Det er jo ikke noe galt i å ha en slik kropp, det er ikke det jeg sier. Men det som er poenget mitt er jo at de som ikke har trent, ikke skal ha dårlig samvittighet for at de ikke har det som omtales som "sommer-kroppen". For vi har alle en fin sommer-kropp uavhengig av størrelse og form. "Den perfekte sommer-kroppen" burde ikke se kun sånn ut for å få betegnelsen "den perfekte sommer-kroppen": 


Det skal se SÅNN ut: 


Det er dette som er "den perfekte sommer-kroppen". Med andre ord, den perfekte sommer-kroppen er den kroppen som du har. 

Jeg for min del fikk føle kritikk fra noen uvitende sjeler da jeg var på stranda forrige helg. Jeg har som nevnt et kateter (en slange) operert inn i buken. Den er på min høyre side nederst på magen. Og det er noe som jeg selv har strevd og jobbet masse med for å bli vant med og jeg har slitt veldig med å opprettholde selvtilliten på grunn av denne. Da all snakket om "den perfekte sommer-kroppen" begynte igjen, så kjente jeg at jeg fikk en stor klump i magen... Fordi jeg har iallefall ikke det, da jeg har en slange i magen. Jeg er heller ikke solbrun, og har ikke noe særlig med muskler. Og jeg tenkte det at: "Jeg skal ikke gå i bikini i år." Men så stoppet jeg opp og tenkte: "Hvorfor i all verden skal jeg la være å gå i bikini fordi jeg ikke er av dem som har den såkalte "sommer-kroppen"?" Jeg tenkte mye på dette, og kom frem til at ingen skal være skamfull eller flau over kroppen sin UANSETT hvordan den ser ut. Noen har arr, noen har ekstra kg på kroppen, noen har masse muskler, andre har ikke noe muskler i det hele tatt.... Noen har av medisinske årsaker et kateter eller en pose på magen osv... Hvorfor skal de som ikke har det som i media defineres som "den perfekte sommer-kroppen" ikke få lov til å gå i bikini med den kroppen de har uten å være skamfull? 

Uansett, tilbake til det jeg begynte på, jeg fikk jo høre en kommentar da jeg kasta toppen og gikk i bikini-bh. Da jeg gikk forbi et par som lå i nærheten fikk jeg høre "Æsj, hva er det der for noe?" og jeg så at de studerte magen min og ga meg et stygt blikk. Og i dèt øyeblikket, stakk det i hele kroppen min og tårene presset på. Det jeg hadde brukt så mye tid på å godta og bli vant med, ble møtt med avsky og kritikk. Jeg gråt og ble veldig skamfull og lei meg. Nå i etterkant, skulle jeg ønske at jeg var tøff nok til å gå bort og fortelle dem på en ryddig måte at: "Jeg ser at dere ser på magen min. Og jeg kan fortelle dere det at den slangen er der for å gi meg en livsforlengende behandling mens jeg venter på å få en ny nyre. Det er ikke ekkelt eller stygt, det er rett og slett et tegn på at jeg kjemper for å holde meg frisk og for å få et nytt liv. Og det er langt i fra ekkelt, det er faktisk et tegn på styrke og motivasjon. Jeg har ikke valgt å bli syk, men jeg har valgt å kjempe og å gjøre det jeg kan for å bli frisk igjen. Neste gang,bør dere tenke over hva dere sier og hvordan kroppsspråket deres er når dere ser noe sånt." .....etterpåklokskap er noe dritt! Men hvis det skulle skje igjen, så får jeg håpe at jeg er tøff nok til å gjøre det. For jeg synes det er hårreisende at noen skal kommentere og oppføre seg på den måten når man ser noe sånt som dette. Jeg forstår at det kanskje vekker nysgjerrighet og at det er ukjent, men det er noe helt annet når du sitter og stirrer i ett sett, gir stygge blikk og kommenterer det på en negativ måte. Jeg er faktisk stolt over kroppen min, selv om den har arr og en slange i magen. Det er sånn jeg ser ut nå, og det er det som må til for å bli frisk. Jeg håper at samfunnet snart skifter fokus på dette sommer-kropp-hysteriet. For det er så utrolig idiotisk at "sommer-kroppen" defineres som kun èn ting. 

Sånn, det var min utblåsning i dag. Snakkes! 

- E. 
 

den samme gamle visa

Tjohei! 

Det er en god stund siden jeg blogget sist, og det er det flere grunner til. Som dere vet så har jeg begynt å søke jobber, så jeg har brukt mye tid på å gjøre det. Jeg har også vært på et par intervjuer. Jeg har også tenkt mye på hvordan jeg vil legge opp til hva jeg skal gjøre fremover, og da i forhold til studier blant annet. 

Utenom det så har vi bare slappet av, vært på stranda, grillet, vært med familie og ja - bare tatt livet med ro. Nå har Richard straks ferie, så da har vi jo noen småplaner som vi håper at vi får gjennomført. Jeg skal til sykehuset neste uke, og da skal jeg høre om jeg ikke kan tillate meg å få dra til Otta et par dager. Det er jo ikke sikkert jeg kan med tanke på situasjonen, men jeg kan jo høre. Vi har også snakket om å dra på camping-tur i nærområdet, dra på stranda, kanskje ta en svipp-tur til Sverige, dra på kino - ja... Vi får se hva som faller oss inn. Og hva vi kan tillate oss, selvfølgelig, Jeg for min del har egentlig lyst til å dra til syden, København, Tyskland eller noe sånt... Men da blir jeg satt av lista midlertidig, og det har jeg ikke så lyst til, kjenner jeg. Og grunnen til det er vel åpenbar, plutselig dukker det opp en nyre, og da går den til den neste på lista - og det har jo ikke jeg lyst til. Jeg vil mye heller være tilgjengelig hele tiden til tiden er inne for transplantasjon, og deretter dra på en heidundrandes ferie etter det. 

Men i dag har jeg noen oppgaver på agendaen min som jeg må gjøre. Jeg må rydde bort rene klær, sette på ny maskin med klesvask, vaske opp, tørke støv, støvsuge og vaske gulv. Deretter skal jeg fikse meg litt og komme meg ut i sola. Også har jeg lyst til å ta meg en kopp kaffe på senteret, og søke på noen flere jobber. Hvis motivasjonen er tilstede, så skal jeg også studere litt i dag. Jeg håper uansett at jeg får en deltidsjobb snart, for jeg er så utrolig lei av å gå hjemme hver eneste dag og ikke ha noe å gjøre. Jeg prøver jo å finne på ulike ting for å få tida til å gå, men det blir jo liksom det samme hver eneste dag og noen dager har jeg absolutt ikke noe å gjøre. Jeg vil ha en jobb, der jeg kan få være sosial og få bruke kunnskapen og kroppen min til noe annet enn å sitte på sofaen og se på TV. Eller bare gjøre husarbeid. Huff, jaja.. Vi får se hva de nærmeste ukene bringer. 

Ha en fin dag! 

- E. 

Still alive

Hei og takk for sist. 

Etter noen uker i tankeboksen, har jeg nå kommet frem til at jeg vil ikke la andres uvitenhet bestemme hva jeg skal gjøre og ikke gjøre. Det er jo synd at det finnes mennesker som alltid skal ha noe å si, som alltid skal kverulere og som alltid skal ha rett. Vi lever dessverre i en veldig fordømmende verden, og det er så lite som skal til i dagens samfunn før man blir dømt. Men, nå er det jo sånn at jeg og mine nærmeste vet hva som er fakta, og vi vet hva som har skjedd og hva som skal skje. Dèt at det er enkelte som påstår både det ene og det andre om sykdommen min (og om meg generelt), det får være deres problem. Det sier mer om dem enn om meg. De som alltid finner noe negativt med andre mennesker, som alltid skal rette på andre mennesker og generelt ha noe å si om andre mennesker, de har store problemer med seg selv. Du rakker jo ikke ned på andre hvis du har det godt med deg selv. 

Jeg har uansett bestemt meg for at jeg skal fortsette med blogge både for min egen del og for å informere de som eventuelt måtte være interessert. Jeg har jo skrevet før at dette er på en måte en terapi for meg, så jeg vil jo ikke gi opp det. Men det er klart, noen ganger blir man ordentlig provosert og frustrert over hva andre folk klarer å lire ut av seg. Men fra nå av skal jeg prøve å la det være. 

Jeg har nå blitt overført til A-hus, og grunnen til det er rett og slett at det er mye mer praktisk i forhold til varelevering. Samtidig tilhører jeg jo egentlig A-hus, det har jeg gjort siden jeg flyttet i august i fjor. Og jeg er veldig fornøyd med A-hus! Blodprøvene mine er stabile og forholdsvis normale med tanke på alt som skjer i kroppen min. Blodtrykket er også greit. Vekten har gått ned - igjen. Så nå har jeg fått beskjed om å legge på meg, haha. For ett år siden var jeg full av vann og kortison, nå er jeg stikk motsatt. Jaja, sånn er det med den saken. Mentalt sett går det en del bedre nå, jeg har hatt mange gode dager og jeg har fått gjort unna veldig mye. Nå har jeg også fått tillatelse fra legen til å søke jobb, så i dag har jeg sendt ut en del søknader og håper på å få noen innkallinger til intervjuer snart. Som jeg har skrevet en del ganger før, så vil jeg ikke kun sitte hjemme hver eneste dag og ikke gjøre noe. Jeg vil ut og jobbe, samt bidra med å tjene penger og være sosial. Jeg har konstant dårlig samvittighet fordi jeg ikke har kunnet jobbe, og vil nå gjøre noe med det. 

Men nå skal jeg fortsette med noen søknader til, og kanskje gjøre noen oppgaver i nettstudiet. 

- E