noen ganger vil jeg bare gi opp

Tudelu og god fredagskveld! 

I skrivende stund sitter jeg og hører på forloveden min spille gitar og synge - fy fader så heldig jeg er! Well, anyways... Det er noen dager siden sist jeg har blogget og det er egentlig ingen spesiell grunn til det. Formen har vært stort sett dårlig, men god innimellom. Jeg er veldig mye slapp og sliten, mer enn jeg har vært på en liten stund, igjen. Jeg sliter med tannverk, vondt i ledd og muskler og mye vondt i hodet etterfulgt av kvalme. Såå, det kunne jo gått bedre. Men så lenge jeg slipper å bli innlagt på sykehuset, så er jeg fornøyd. Jeg må jo ærlig innrømme at jeg er veldig deprimert for tiden, siden jeg nesten aldri kommer meg ut av huset nok en gang. De gangene jeg kommer meg ut av huset er når jeg går de små turene med Millie og noen ganger når vi drar til Son. I dag da vi skulle gå tur med Millie, var jeg så slapp i kroppen at jeg så vidt klarte å gå - Richard måtte dra meg opp bakken hjemme hos oss for jeg klarte ikke å gå opp på egen hånd - ille var det. Haha, huff! Men jeg fullførte turen da til tross for at kroppen protesterte, noe jeg virkelig kjenner nå. Men sta som jeg er, så vil jeg liksom ikke gi meg, heller.

Vi har ennå ikke hørt noe fra sykehuset om vevsprøven - det vil nok ta noen uker før vi hører noe. Jeg merker jo at jeg er mer stresset og utålmodig nå, og ventemodusen er liksom sterkere nå enn før. Jeg håper virkelig at det er en match denne gangen, for nå er jeg bare utrolig lei.... Forferdelig og grusomt lei. Jeg blir bare mer og mer dårlig, og deretter mer og mer deprimert og sliten. Jeg føler at jeg går glipp av så utrolig mye - jeg får liksom ikke levd, hvis du skjønner.... Så, ja... Hvis det ikke er en match, så er det rett på ventelisten igjen og vente. Jeg må i verste fall vente i flere år. Og det vet jeg ikke om jeg takler, helt ærlig. Jeg orker ikke å gå slik så mye lenger nå. Tanken på å gi opp har slått meg flere ganger fordi jeg er så forferdelig sliten og deprimert, men jeg vil jo ikke det. Jeg har jo en fantastisk forlovede og hund, og en fantastisk familie som er her for meg. Men ja... Når det er ordentlig mørkt, så er tanken veldig fristende. Men jeg får vel bare holde ut - det er jo verdt det når den nye nyren er på plass. 

Ellers så har vi ikke store planene i helgen. Richard skal jobbe i morgen, og etter det skal vi kanskje til Son en tur. På søndag vet jeg ikke helt hva vi skal gjøre, vi får se. Jeg tror Richard skal bort, og jeg vet ikke om jeg skal bli med. Jeg må kjenne litt på formen, men jeg har ikke lyst til å bli hjemme, heller. Men ja, det er jo formen som bestemmer, så vi får se. 

Uansett, håper du får en fin helg og at du koser deg masse! 

0

Skriv en ny kommentar