litt frustrasjon i natten

Tudelu...

Jeg skriver nå innlegg i ren frustrasjon... Atter en natt hvor jeg sliter med å få sove på grunn av ulike plager - og jeg er så lei. Jeg har de siste månedene sovet i stua på grunn av mageproblemer, blant annet, og for å ikke forstyrre R når han sover siden han skal på jobb. I natt som var sov jeg på soverommet og var så glad og takknemlig for å endelig kunne sove i senga, igjen. I kveld hadde jeg koblet opp maskinen og gjort alt klart på soverommet, og hadde koblet meg til og var klar for å sove. Så ble jeg dårlig, veldig dårlig - igjen. Så jeg måtte se meg nødt til å avbryte behandlingen, koble fra og bære maskinen til stua og koble opp alt på nytt. Jeg vil ikke risikere å hoppe over en behandling til med tanke på hva som skjedde sist - jeg ble forferdelig dårlig og fikk att på til masse vann i kroppen som gjorde at jeg nesten ikke overlevde. Og DET vil jeg ikke oppleve en gang til for det er noe av det mest skremmende jeg noen gang har opplevd. 

Så nå har jeg som sagt rigget til på nytt i stua, og håper jeg kan få tatt behandlingen som vanlig i natt, likevel. Men jeg har jo som sagt slitt med å få sove ordentlig egentlig siden lenge før jul - og det er vel ulike grunner til det. Det er en blanding av tanker, bekymringer, smerter og plager. Og det skal liksom alltid komme etter at jeg har lagt meg og holder på å sovne... Typisk. Jeg har godtatt at jeg er alvorlig og kronisk syk, og at det vil antageligvis være sånn en god stund til. Og jeg har akseptert at det hører med masse smerter og plager som vil irritere vettet av meg og gi meg masse frustrasjon. Men jeg hadde virkelig satt pris på å få sove om natta i det minste - å kunne få sove godt og fredelig i senga mi. For jeg er sliten og trøtt nok som det er om jeg ikke skal være våken store deler av natten, også. Og jeg tror heller ikke at det er så mye legene kan gjøre med det, heller... For det hører liksom til sykdommen - og dette vil ikke gi seg før etter at jeg er transplantert. Og det er uansett en stund til, enten det er pappa som er donor eller en avdød... Huff, jeg er bare så frustrert og sliten. Og akkurat nå så vil jeg bare sove - sove så lenge og hardt som jeg bare kan. Jeg skal uansett ta opp dette nok en gang neste gang jeg skal til sykehuset på kontroll - for det går utover så mye. Ikke at jeg har en jobb eller noe sånt viktig å foreta meg på dagen, men jeg hadde jo satt pris på å kunne fungere sånn ca som et normalt menneske, iallefall. I det siste så har jeg stort sett følt meg litt mer som en zombie enn et menneske.. Så, ja.. Anyways, det er nok bare nok en dårlig periode, igjen. Det har jo gått ganske mye bedre de siste ukene totalt sett, men ja.. Jeg hadde jo satt pris på om året 2018 innebærer flere gode dager enn 2017 (siste halvåret av 2017, iallefall). Well, well.. Det er vel uansett ikke så mye annet jeg får gjort enn å stå i det og håpe at ting bedrer seg mer fremover. Nå skal jeg iallefall koble meg til dialysen igjen, og håpe på at jeg får sove snart. Det hadde vært veldig fint! 

God natt til deg - håper du får en bedre natt enn det jeg har. 

- m.

0

Skriv en ny kommentar