kontroll og andre uinteressante ting

Tudelu. 

Da var frøkna hjemme igjen etter en kontroll på sykehuset. Det gikk som det pleier, det går jo forsåvidt bra. Hvis vi ser bort ifra infeksjonen i magen, så ser ting greit ut ellers. Kreatininen var visst litt høyere enn de hadde ønsket, men fortsatt ikke for ille, da. Ettersom jeg skjønte så kan det hende jeg blir nødt til å ha litt dialyse på dagen, for å prøve å få dratt ut mer væske og få ned kreatininen litt. Men det får jeg vite mer om neste gang... Ellers så er det jo det samme gamle som skjer, jeg sliter jo med mye vondt i muskler og ledd, så det skulle de sjekke ut på blodprøver blant annet. Det kan hende jeg kanskje må begynne med noe kortison eller noe sånt, men det er fremdeles usikkert. Sånn utenom det så var blodtrykket sånn passe, litt høyt ennå, men ikke så høyt som det har vært før. Nå har jeg jo også noe vann i beina, så da blir også blodtrykket naturligvis høyere. Jeg var så heldig å få med meg selskap i dag av svigersøster, noe jeg satte veldig stor pris på. Jeg hater å dra på sykehus alene, og liker å ha et par ekstra ører og øyne som kanskje kan plukke opp ting som jeg kanskje ikke får gjort. Og så er det jo en god emosjonell støtte, også! 

Nå er jeg endelig hjemme igjen, og kan tulle meg under dyna. Jeg har noen få planer for resten av dagen, om jeg har energi til det da, vel og merke. Jeg har tenkt å begynne med å organisere mer rundt meg - jeg ELSKER jo egentlig alt som har med sortering og organisering å gjøre. Men ettersom ting har blitt som det har blitt, så har jeg ikke hatt energi eller overskudd til å begynne med det, egentlig. Men nå så tror jeg at jeg skal prøve meg. Jeg er så lei av å bli irritert og frustrert over hvor "rotete" eller usortert det er rundt meg.... Ja, I know.. Det høres sikkert skikkelig OCD-aktig ut, men det får nå så være. Jeg har forresten fått ringen min, altså ringen som jeg skal bruke som forlovesesring/giftering - hvertfall frem til jeg får råd til en litt finere en, men det haster virkelig ikke. Jeg tør nemlig ikke å bruke den jeg fikk av Richard fordi det er en ring som har gått i arv og den er for stor for meg. Jeg vil da ikke risikere å miste den. Og jeg kunne jo egentlig ha justert den, men jeg vil liksom ikke begynne og tukle med den, heller... Så vi får se. Jeg har iallefall en ring nå som jeg kan bruke uten å være redd for å miste den. 

Men nå skal jeg slappe av en stund, og så kanskje gjøre noe småtteri her hjemme. Jeg tror at jeg skal prøve å komme meg på senteret sammen med Richard etterpå, men vi får se. Jeg skulle så gjerne kjøpt noe sy-saker og strikke-saker - fordi jeg har fått litt dilla på det. Det er så greit å ha flere alternativer å velge mellom når man først er innestengt hjemme. 

Så det! Snækkes. 

- E. 

0

Skriv en ny kommentar